For å kunne styre og optimalisere energisentralen og tilhørende komponenter på en god og oversiktlig måte, er vi avhengig av et anlegg for sentral driftsovervåking også kalt SD-anlegg. I alle større anlegg for varme, kjøling og ventilasjon er man avhengig av dette. Grunnen er enkel. Anleggene er som regel utstyrt med hundrevis av komponenter som automatisk styrer driften av anlegget. Skal man ha en sjanse til å holde oversikten over alle disse komponentene og deres driftsstatus, må dette samles i et enkelt og oversiktlig system.
SD-anlegget består av et dataskjermbilde med oversikt over alle anleggene i systemet slik som f.eks. ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, fyrkjeler, varmepumper osv. Under ser du et eksempel på et skjermbilde fra et ventilasjonsanlegg.
På bildet over er ventilasjonsanlegget og tilhørende komponenter illustrert på en enkel og grei måte. SD-anlegg kommer i mange ulike utgaver. Utseende og oppbygging kan variere fra anlegg til anlegg, men hovedprinsippet er det samme. Dette anlegget er utstyrt med to frekvensstyrte viftemotorer. En for tilluft og en for avtrekk. På dette bildet ser man at motorene står, og anlegget er ikke i drift. Prosentvis pådrag er lik 0, og det lyser ikke grønt på motorene.
Bildet over viser et tilsvarende anlegg som er i drift. Vi ser her at fargen på den lille trekanten midt på motorene for tilluft og avtrekk lyser grønt, og man kan lese av prosentvis pådrag på motorene. Ellers kan man lese av utetemperatur øverst til venstre i bildet. Man kan også lese av tilluftstemperatur før varmegjenvinner, tilluftstemperatur etter varmegjenvinner og kjølebatteri som er innblåsings temperatur til arealet anlegget betjener. Man kan også lese av avtrekkstemperatur fra lokalet. I tilegg kan man også lese av returtemperatur på væskekurs for varmebatteri. Dette er standardverdier som bør kunne leses av på SD-anlegget for et hvert ventilasjonsanlegg. På dette anlegget kan man i tillegg lese av den roterende varmegjenvinnerens pådrag i prosent, prosentvis åpning på shuntventil til varmebatteri og kjølebatteri, trykkfall i gjennom ventilasjonsfilteret og trykk på tilluft og avtrekksluft. Man kan også lese av spjeldventilenes stilling, åpen eller stengt. De fleste parametere står oppført med verdi for settpunkt i rød skrift, og den avleste verdien i blå skrift. Det man ikke kan se på dette bilde, men som burde vært med, er virkningsgraden i % på den roterende varmegjenvinneren. Dette er viktig for å kunne ha kontroll på om gjenvinningen av varme i lokalet er god eller dårlig.
SD-anleggene er som regel også utstyrt med kalenderfunksjon og urstyring. Disse brukes til å styre de forskjellige komponentene ute i anlegget på tid. F.eks. er det i et kontorbygg ønskelig at ventilasjonsanleggene reduserer farten eller stoppes når det ikke er folk til stedet på kvelds, nattestid og på helligdager. Urstyringen brukes da til å stille inn når på døgnet ventilasjonsanlegget skal gå. Moderne anlegg er som regel utstyrt med en overstidsbryter montert på veggen et sted i lokalet, der urprogrammet kan overstyres dersom noen jobber utover ordinær arbeidstid. Urstyringen kan også brukes til å nattsenke romtemperaturen ved å senke temperaturen i radiatorkursen i en periode på natta.
Bildet over viser samlestokken på en varmekurs på en enkel og oversiktlig måte. Her består den av radiatorkurs, baffelkurs, gulvvarmekurs og 3 ventilasjonskurser. Vi ser her indikasjon på hvilke pumper som er i drift, tur og returtemperatur på de forskjellige varmekursene, trykk og differansetrykk, utetemperatur og prosentvis åpning på shuntene. Alle settpunkter er markert i rødt, mens avlest temperatur er markert i blått. Alle settpunkter skal kunne justeres fra SD-anlegget. Samlestokken for en kjølekurs vil være helt likt bortsett fra at rørene er indikert med blå farge isteden for rød.
Bildet over viser verktøy for justering av temperaturen i væskekursen til radiatorvarmen. Denne er utekompensert og kurven kan justeres. X-aksen viser utetemperatur. Y-aksen viser temperatur i væskekursen. Kurven justeres på den måten at man legger inn et punkt i kurven for en gitt temperatur i væskekursen, ved en bestemt utetemperatur. F. eks. har vi her stilt inn væsketemperatur Y3 = 45c ved en utetemperatur X3 = 7C. Enkelt og greit betyr dette at dersom utetemperaturen er på 7c vil settpunktet i væskekursen ligge på 45c. Shuntventilen i varmekursen justerer denne temperaturen ved å la mer eller mindre varmt vann slippe igjennom etter behov. Denne kurven har 4 punkter som kan flyttes vannrett eller loddrett. Kurven er derfor ikke lineær og dette gir flere muligheter til å stille inn ønsket temperatur.
Bildet over viser SD-anleggets oversiktsbilde fra kald side av varmepumpene i energisentralen på Vulkan og brønnkursen. Det er lett å se at med alle de verdier som leses av og justeres her, så hadde det blitt vanskelig å holde oversikten uten et SD-anlegg å støtte seg til.
Nederst i hvert bilde kan man se de siste alarmene som har blitt trigget.
Trykker man på den gule varseltrekanten nederst til venstre i bilde, kommer man inn i alarmlista. Her kan man se alle alarmer som har blitt utløst. Alle settpunkter og driftsmoduser i anlegget har alarmovervåkning. Dersom settpunktene ikke overholdes, trigger dette en alarm for å varsle driftspersonellet om avviket. Blir f. eks. temperaturen over en føler for høy, eller stopper en pumpe som har driftsignal, vises dette som en alarm i alarmlista. Alarmene er som regel delt inn i kategorier, etter hvor viktige de er. Stopper en av varmepumpene, er dette å anse som kritisk for anlegget. Alarmen dukker opp øverst i alarmlista. I tillegg går det ut SMS-varsling og e-post til driftspersonellet, slik at de umiddelbart blir varslet og kan utføre nødvendige tiltak. En alarm på tilluftstemperaturen til et ventilasjonsanlegg er ikke så kritisk. Dette fører i verste fall til at anlegget stopper, og dette kan vente til neste dag. Denne alarmen legger seg også i alarmlista, men blir ikke ytterligere varslet. Nye alarmer kommer frem med rød tekst. Det blinker også i føleren der alarmen er trigget. Alarmene kvitteres av driftspersonellet. Er feilen rettet opp, forsvinner alarmteksten helt. Er de kun kvittert ut men ikke rettet opp, skifter alarmteksten farge til grønt.
Et SD-anlegg gjør det også mulig å fjernstyre driften av et anlegg. Man er ikke lengre avhengig av å være til stede på plassen der anlegget er lokalisert. Dersom SD-anlegget er tilknyttet internett, kan man overvåke anlegget fra en hver lokasjon med internettilkobling. I praksis betyr dette at driftspersonalet kan overvåke mange anlegg som er lokalisert over et spredt område fra et og samme sted. Behovet for å være på stedet hele tiden bortfaller og dette effektiviserer driften.
Som jeg skrev tidligere i innlegget finnes det mange typer SD-anlegg. Jeg kommer til å ta for meg flere typer og oppbygningen av disse med fordeler og ulemper, bygget på egen erfaring i senere innlegg.