Behovet for nødkjøling eller backupkjøling som det også kalles er reelt. Et større jordvarmeanlegg forsyner som regel mange forskjellige kjølesystemer med isvann. De vanligste kjølesystemene er.
– Ventilasjonsskjøling/comfortkjøling
– Kjøl og fryserom
– Kjøledisker (butikk)
– Dataromskjøling
Ventilasjon og comfortkjøling er vanligvis ikke å regne som kritiske anlegg. Bor du på et hotell og airconditionanlegget på rommet ditt slutter å virke vil nok dette bli lite bekvemt på en varm sommerdag, men du vil ikke lide noen nød. Stopper derimot kjøleleveransen til kjøl og fryserom på det samme hotellet, er det bare et spørsmål om tid før det blir problemer. Det sier seg selv at matvarer skal oppevares i en gitt romtemperatur og mattilsynet er strenge på dette. Maten kan tilsynelatende virke helt ok selv om den har ligget for varmt i noen timer. Den må likevel kastes grunnet fare for oppblomstring av bakterier og dette kan bli veldig dyrt.
Det første man vil merke dersom kjøleleveransen opphører, er at hotellets datasystemer går ned. Dette kan føre til at både bookingsystem, SD anlegg og annet automatikk slutter å fungere. Dette fordi datamaskiner som styrer disse systemene står i hotellets serverrom. Blir det for varmt her kan datamaskinene havarere. Grunnen til at datasystemene havarerer først, er at serverrom som regel kun er utstyrt med en fancoil. En fan coil er en direktevirkende vifte der vann med en temperatur på +10c til +12c (kan variere) sirkulerer gjennom en radiator der det sitter en vifte i bakkant som dytter lufta i gjennom, akkurat som en vifteovn. Siden en fancoil krever den laveste temperaturen på isvannet som varmepumpene produserer for å virke er det altså her problemet merkes først.
Bildet over viser et eksempel på en Fancoil
Nesten samtidig som fancoilen på datarommet slutter å kjøle, merkes det raskt at kjølebaffelen på hotellrommet slutter å kjøle. En kjølebaffel er varmeveksler hvor noe av inneluften blir nedkjølt og resirkulert til rommet sammen med frisk luft. Denne fungerer ellers på samme måte som en fan coil men har sitt arbeidsområde ved en temperatur på mellom +12c og +16c så her tar det litt lengre tid før problemet merkes.
Bildet over viser et eksempel på en kjølebaffel
Kjøl og fryserom er som regel kompressorstyrte. Dette betyr at det er et lukket system med kompressorer og freon gass som står for selve nedkjølingen av rommet. Et slikt system benytter isvann fra varmepumpa til å kjøle ned kompressorene og kondensatvannet. Dette fordi man benytter varmen som kompressorene utvikler til å drifte vdarmepumpa og heve temperaturen på varme side i systemet. Et slikt anlegg krever en isvannstemperatur på rundt +20c for å jobbe effektivt. Jeg har selv erfart at da varmepumpene stoppet en gang, kom temperaturen på isvannet opp i mot +40c uten at temperaturene i kjøl og fryserom steg nevneverdig i den tiden varmepumpene stod. Et viktig unntak fra denne regelen er kjøl og frysedisker lik de vi finner i butikker og supermarkeder. Isvannskursen i disse anleggene har som regel en arbeidstemperatur på -5c til -8c, og er helt avhengige av umiddelbar backup i form av nettvannskjøling på kondensatsiden ved stopp i kjøleleveransen.
Bilde over til venstre viser et eksempel på kjøleelementet i et kjølerom. Bildet til høyre viser kompressordelen (kondenseren)
Temperaturene jeg har listet opp er erfaringstall og kan variere på forskjellige typer anlegg.
Det jeg vil frem til er at kompressorstyrte anlegg som er koblet til en isvannskrets, det være seg om det blir forsynt fra en varmepumpe eller andre energigivere, kan klare seg lengre enn kjølesystemer som kjøler med isvann direkte. Jeg mener at alle tekniske installasjoner som er avhengige av kjøling burde vært utstyrt med kompressorstyrte kjøleanlegg, men dette blir alltid et kostnadsspørsmål. Fan coils er billigere og tar mindre plass og blir naturlig nok da valgt i små rom slik som serverrom og lignende. Det er derfor desto viktigere at disse anleggene blir utstyrt med nødkjølingsanlegg i tilfelle stopp i leveransen av isvannskjøling.
Det største problemet med nødkjølingsanlegg er at dette har en tendens til å bli glemt under prosjektering og bygging av nye kjøleanlegg. Når man prosjekterer et kjøleanlegg er det ofte slik at ingen tenker på konsekvensene ved en eventuell stopp i kjøleleveransen. Ofte glemmer man at et kjøleanlegg i det hele tatt kan havarere. Jeg ser nå bort i fra hotellrommet da dette ikke er et reelt problem og man kan åpne vinduet eller gå ut i solen å kose seg i stedet.
Da er det verre med datarommet der hotellets automatikk og styringsanlegg står plassert. Går disse systemene ned kan hotellet ikke fungere.
Et nødkjølingsanlegg er en backup som skal slå inn dersom det vanlige kjølesystemet kollapser. For datarom er et nødkjølingsanlegg nesten identisk med det vanlige kjøleanlegget. Det består av en fan coil, stort sett helt lik den som kjøler til daglig. Forskjellen er at den får kaldt vann fra en annen kjølekrets. Som regel er det enklest å koble isvannsrørene fra denne maskinen til kommunalt nettvann (springvann). Vannet i springen holder som regel en temperatur på +5c til +12c avhengig av årstid. Dette er omtrent samme temperatur som vannet som kommer i fra varmepumpa gir ved normal drift. Det er i de fleste kommuner forbudt å bruke nettvann som hovedkjøling men å bruke det som nødkjøling er lov dersom det ellers er fare for liv og helse, eller at det får store økonomiske følger at kjølingen forsvinner. Alternativt kan en vanlig luft til luft kjølemaskin brukes som nødkjøling.
Nødkjlølingsanlegget betjenes enten manuelt ved å starte fancoil med bryter og å åpne kraner, eller så monteres det en automatikk som starter anlegget ved en gitt temperatur. Som regel er denne satt 3c – 5c over settpunktet til kjøleanleggets innstilte romtemperatur.
