På Strømmen storsenter har Fortum satt opp noen fancy ladestasjoner. Disse er tydeligvis en tragedie. Jeg har prøvd dem to ganger og måtte ha bistand begge gangene

1. gang var tidligere i vinter da de var helt nye. Jeg sendte SMS start, fikk åpnet boksen, plugget inn og gikk for å handle. Da jeg kom ut igjen og sendte SMS stopp, Fikk jeg feilmelding. Prøvde mange ganger men ikke pokkern. Senteret var i ferd med å stenge og ingen der var interessert i å hjelpe meg, for de skulle hjem. Nå begynte jeg å bli sint og fortvilet. Hva gjør jeg? Fikk etter mye om og men kontakt med Fortum sin “kundtjenst” i Sverige. Etter ca. en halv times venting bla. fordi kundebehandleren ikke skjønte hva jeg sa, gikk boksen endelig opp. Jeg sverget på aldri å bruke disse ladere igjen.

Det har jeg heller ikke gjort før i går. I beste åpningstid tok jeg sjansen. Plugget inn bilen og gikk for å handle. En times tid senere kom jeg tilbake. Da la jeg merke til 3 NOKAS vektere som stod rundt el-bilene. En av dem hadde brekkjern. Flere personer hadde da akkurat samme problem som jeg opplevet tidligere i vinter. Herregud tenkte jeg. Jeg ba dem vente til jeg hadde fått løst ut laderen min, men neida. Samme feil som sist. Disse hyggelige vekterne hadde måttet hjelpe flere el-bilister med å få tilbake laderne sine. Bryt opp dritten hadde senterledelsen gitt dem beskjed om. Jeg fikk også igjen min lader ved hjelp av vekter og brekkjern.

Mitt spørsmål da er følgende: Hva er vitsen med disse laderne? Det holder da med å montere en stikkontakt i veggen. Hvorfor skal det montere noe som er så dyrt, avansert og fancy at det ikke virker i det hele tatt? Disse ladestasjonene må jo ha kostet flesk og er jo helt ubrukelige. Argumentasjonen var at det var sikrere å lade på denne måten fordi ingen kunne stjele laderen din. Et lite rykk med brekkjernet og døra var åpen, så den argumentasjonen holder ikke.

Anbefaler på det sterkeste å unngå disse ladestasjonene dersom du ikke har med deg brekkjernet. Jeg sverger til stikkontakt montert på vegg på sånne steder. Det enkleste er ofte det beste.

Bildekilde: http://www.gronnbil.no

Filmen er laget av Enwa WaterTreatment og viser en interessant test på hvordan stålull som ruster raskt i kontakt med vann, reagerer med ubehandlet vann sammenlignet med  vann som er behandlet med deres vannbehandlingssystem.

                                                                                                          Bildekilde: http://www.vvsforum.no

Vannbehandling i et varme eller kjølesystem kan være så mangt. Dette betyr alt i fra filtrering av væskestrømmer for å fange opp partikler og slam som ikke skal være der, til justering av vannverdier med henhold til pH verdier, kalk og forskjellige typer gasser. Vannbehandling er viktig for alle komponentene i et kjøle eller varmeanlegg. Dette være seg pumper, ventiler, vekslere og alle andre komponenter i systemet. Uten riktig vannbehandling vil systemet over tid gro igjen, korrodere og bli lite effektivt. Komponentene ute i anlegget vil også ta skade og levetiden vil bli redusert.

I de neste innleggene skal jeg ta for meg viktigheten av god vannbehandling og riktige vannkvaliteter. Riktige vannverdier er avgjørende for anleggets funksjonalitet, energieffektivitet og levetid. Personlig er jeg tilhenger av vannbehandling uten tilsetting av kjemikalier, og det er denne typen vannbehandling jeg kommer til å fokusere på her. Vi kan som et eksempel nevne en radiator i et varmeanlegg. Dersom vannet som går i gjennom denne ikke har gjennomgått noen form for vannbehandling, vil kalk og avleiringer etter hvert tette igjen rørgangene i radiatoren, og denne vil ikke kunne avgi varme til omgivelsene grunnet dårlig sirkulasjon. Er pH verdien feil vil det dessuten kunne ruste hull i den, siden væsken tærer på godset i radiatoren. Dette vil vi helst unngå. Ellers er det viktig med forskjellige typer grovfiltere som tar større partikler i anlegget. Disse gjør grovjobben men er langt i fra nok for å få et system med tilfredsstillenede vannkvaliteter.

Det som må være første prioritet i et varme eller kjøleanlegg er at det holder tett. Når anlegget er fylt opp, er det viktig å holde på det vannet man har i systemet. Påfylling av nytt, friskt vann medfører også tilførsel av bla. oksygen og nitrogen som er med på å tære på rørene. Man mister dessuten kontrollen på pH verdien i vannet. Med andre ord. Vannet i systemet skal være mest mulig ”dødt” Vannet fungerer kun som energitransportør og andre egenskaper som vannet har må fjernes etter beste evne. Derfor er et tett system uten vannforbruk avgjørende.

Da er det påske igjen,og jeg ønsker alle lesere en riktig så god en. Litt kaldere i år enn i fjor, hvis man går ut i fra bildet i det forrige påskeinnlegget mitt, men så er jo påsken også noen uker tidligere i år enn i fjor. Jeg får derfor ikke lagt ut noen blomsterbilder fra hagen denne gangen. Legger heller ut et bilde fra dagens tur i Tjuvtitten. Bildet er fra toppen av tårnet som er et landemerke på Tjuvholmen. Tårnet ruver 90 meter over bakken. Bildet er tatt 54 meter over bakken som er heisens høyeste punkt. Her har du en 360 graders fantastisk utsikt over Oslo og omegn. Tårnet åpner sesongen for pubilikum på Skjærtorsdag.

Les mer om Tjuvtitten her

The Thief hotel

Tjuvholmen vil stå ferdig i løpet av  2014. Bygningsmassen består hovedsaklig av kontorer, serveringssteder og rundt 950 boliger. Området er delt i 3 hoveddeler. Odden som er landfast ligger nærmest Aker brygge. Den består hovedsaklig av næringsarealer men også endel boliger. Holmen som ligger lenger syd, har flest boliger, men også noe næring. Her ruver også det 90 meter høye tårnet Tjuvtitten som har blitt et landemerke for området. The Thief hotell er også plassert her.

Astrup Fearnley museum

Skjæret (skulpturpark, kunstmuseum) avdeles med kanaler for å utnytte nærheten til vannet. Parkering er lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser stort sett er bilfrie. Astrup Fearnley museet har også flyttet inn i nye flotte lokaler på dette området. Her ligger også skulpturparken. Dette er med på å øke tilstrømningen av turister, spesielt på sommerstid. Da yrer det av liv på hele området.

Les også artikkelen: Må bruke fjernvarme på Astrup Fearnley

Da er det på tide med en liten oppdatering på el-bil fronten. Jeg har nå vært eier av en el-bil i 7 måneder. Jeg kan ikke si annet enn at jeg er meget fornøyd. Bilen går uten problemer. Jeg har ikke noen følelese av at jeg kjører noe annet enn en helt vanlig småbil, bortsett fra at motorduren er fraværende, og jeg må «tanke» noe oftere enn med en vanlig fossilbil. En av de største ulempene er at jeg ikke akkurat kan legge ut på langtur i denne bilen, og vinteren merkes godt i form av enda kortere kjørelengde. Men fordelene slår ulempene så til de grader. Før tok jeg bussen til jobben for å spare penger på dyr bensin, slippe kø og bompengeavgift. Med elbilen sparer jeg ca 1 og 1/2 time i reisetid frem og tilbake til jobb hver dag, fordi jeg durer forbi køen i buss og taxifila, og jeg sparer 25 kr hver dag i bompenger, fordi dette er gratis når man har el-bil. Det verste som har skjedd med denne bilen er en punktering, men dette kunne skjedd med både buss og fosilbil også.

Når det gjelder rekkevidden på bilen, så har jeg konkludert med at dette er det minste problemet. 99% av mine bilturer er under 10 mil. Dette betyr at 99 turer av 100 kan gjøres med el-bilen. Dette betyr igjen at det som skulle være bil nr, 2, nemlig el-bilen, har blitt bil nr,1. Det som skulle vært bil nr,1, har blitt bil nr 2. Fossilbilen har stått i hele vinter bortsett fra 3 turer til Sverige. Ulempen med dette er at fossilbilen har stått seg ihjel, og en rekke varsellamper lyser i dashen når jeg starter den opp. Dette får vi se nærmere på til våren.

Så har vi miljøaspektet. Jeg må være ærlig og si at mine personlige motiver går foran miljøet. Jeg har ikke kjøpt el-bil først og fremst for å spare miljøet. Totalt sett så er vel ikke en el-bil spesielt mer miljøvennlig enn en fosslibil hvis man ser på hele livssyklusen til bilen, fra produksjon til destruksjon. Lokalforurensningen derimot går ned når man kjører el-bil. Derfor er bivirkningene av mine motiver at jeg er med på å redusere lokalforurensningen der jeg ferdes og det er jo fint.

Til alle lesere: El-bil anbefales på det varmeste. Hilsen en som har prøvd og er fornøyd.

Bildekilde: http://www.autozeitung.de

Tiedemann

For første gang er det gitt fritak for tilkobling til fjernvarmenettet i Oslo. Hafslund varme som klaget avgjørelsen inn for plan og bygningsetaten fikk ikke medhold i klagen sin.

Fritaket gjelder for Ferd eiendom sitt prosjekt i Tiedemannsbyen på Ensjø. Dette er et boligprosjekt på den gamle tomta til Tiedemanns Tobakksfabrikk. Tiedemannsbyen er tilnærmet klimanøytral i og med at den fyres med pellets laget av rent, frasortert virke fra skogbruket. Dette er treverk som ellers ville blitt kastet. Andelen fornybar energi er på 98%. Da er utslipp i forbindelse med produksjon og transport  tatt med i regnestykket. Dette er mer miljøvennlig enn å fyre med fjernvarme. Dette gir et positivt signal til andre som ønsker å installere og utvikle andre miljøvennlige alternativer til fjernvarme.

Bildekilde: http://ensjo.origo.no/

MacBook Air

I dag ble jeg en av dem. En av disse sære og rare datamenneskene som ikke bruker Windows. Jeg kom i skade for å kjøpe ny datamaskin. Siden Windows pc´er ikke frister lengre, bestemte jeg meg for å prøve noe helt nytt, fremmed og skummelt. Jeg skriver fra nå av blogg på en MacBook Air. Det er faktisk ikke så ille som jeg fryktet. Visstnok er det utfordrende med et helt nytt operativsystem men det fungerer. Det hjelper sikkert at jeg bruker både Iphone og Ipad også da. Før dette var Apple pc´er helt gresk for meg, men nå er det faktisk ikke så ille. Så da får man bare la det stå til.

Det har vært stille på eblogg en stund nå. Det har rett og slett ikke blitt tid til å følge opp, men tiden er inne for å jobbe litt med dette. Jeg har i mellomtiden fått meg ny jobb. Jeg sluttet som driftstekniker på Vulkan 1. desember i fjor. Mandag 3. desember begynte jeg som driftstekniker VVS i Tjuvholmen drift. Dette er et selskap i Selvaag gruppen. Min arbeidsplass er som navnet sier på Tjuvholmen i Oslo.

Tjuvtitten

Jobben min er den samme som på Vulkan. Drift og oppfølging av VVS-tekniske anlegg, med energisentralen som hovedfokus. Bygningsmassen her på Tjuvholmen er betydelig større enn på Vulkan. Den består av næringsarealer, museum, hotell, boliger og en skulpturpark. Vi har til og med egen badestrand. Akkurat som på Vulkan er dette et område under utvikling så vi jobber i en blanding av ferdigstilte arealer og bygg under oppføring. Området ferdigstilles i løpet av 2014. Jeg skal komme nærmere innpå hva området kan tilby i senere innlegg.

Utsikt fra tak F7

Det er veldig mye å sette seg inn i på området, og jeg begynner nå å føle at jeg har kontroll. Jeg trives veldig godt her, og jeg har dyktige og hyggelige kolleger rundt meg. Som jeg skrev i begynnelsen av denne bloggen, så har jeg laget den først og fremst med tanke på å utvikle min egen kompetanse innen VVS, varmepumpeteknologi og energiøkonomisering. Jeg kommer derfor til å ta utgangspunkt i Tjuvholmen sine anlegg i videre innlegg. Jeg håper og regner med at det blir like interessant lesning for de som har interesse for faget. Jeg setter pris på innspill og kommentarer fra leserne.

Linker: http://tjuvholmen.no/ http://www.tjuvholmendrift.no/ http://www.selvaag.no/

Vi fikk et virus på pc’n vår i dag. Det er angivelig politiet som påstår at vi har brutt loven om opphavsrett. Vi må betale en bot for å få låst opp computeren igjen. Dette var veldig enkelt å fjerne. Kjør en safemode og gjenopprett siste vellykkede konfigurasjon av Windows og du er kvitt dritten. For Guds skyld, ikke betal. Dette er svindel. Veldig amatørmessig. Kjør en oppdatering av Windows og virusprogrammvare også så er du sikker. Ikke noe stress det her

I morgen vil VG sitt fredagsbilag ha en omfattende artikkel om Mathallen som åpner på Vulkan i oktober. Så da er det bare å løpe og kjøpe avis.

Da har jeg hatt El-bilen i en uke allerede og jeg må si at jeg har en god følelse, og jeg er positivt overrasket over hvor bra denne bilen er. Det allmenne inntrykket av en el-bil er at man må tillegge seg en egen kjørestil, man er en sinke i trafikken og man kjører med livet som innsats. Sånn er det ikke.

Bilen jeg kjører, en Mitsubishi i-MiEV er som en helt vanlig bil i trafikken. Den eneste gangen jeg blir minnet på at jeg kjører el-bil, er når jeg vrir om tenningsnøkkelen. Lyden og følelsen av en motor som starter mangler. Et pling og en lampe som lyser «ready» er alt som indikerer at jeg nå kan rulle avgårde. Bilen er til og med utstyrt med egen støy når jeg kjører sakte, slik at fotgjengere skal høre meg i lav fart. Jeg har ikke beveget meg ut på langtur enda, så begrensninger i kjørelengde har ikke vært noe problem. Jeg har 3 mil til jobben og kan kjøre strekningen frem og tilbake minst to ganger mellom hver lading. I hver fall nå på sommeren. Til vinteren blir det mer spennende med bruk av varmeapparat og kalde batterier.

Det desidert beste så langt er at jeg kan benytte buss og taxifeltet. Dette er helt genialt. På strekningen jeg kjører er det som regel kø. Da er det en ekstatisk opplevelse å bare kunne legge seg ut og kjøre forbi hele køen. Tror en del mennesker misunner oss el-bilister denne følelsen. Jeg har også et inntrykk av at andre trafikanter er mer hensynsfulle når de ser en el-bilist. Det virker som at de er glade for å slippe meg forbi når jeg skifter fil for å nå inn i buss og taxifila. Dette er jo fint og er jo egentlig en fordel for alle, da køen på denne måten blir kortere. Det fungerer vel på samme måte som med motorsyklister. Slipper du dem forbi, sparer du en plass i køen.

Som nevnt har jeg kun hatt bilen i en uke og jeg har ingen negative ting å si så langt. Så da er det bare å fortsette med tut og kjør. Jeg kommer selvfølgelig tilbake med flere oppdateringer etterhvert.

Vulkan energisentral frekvensomformer til brønnpumper

Som nevnt i forrige innlegg jobbes det for fullt med kjøleanlegget til Mathallen, som åpner i oktober. Samtidig jobber vi med å koble varme og kjølerør inn på brønnkretsen, og energisentralen i Nordre kvartal som er siste byggetrinn på Vulkan.

Parallelt med utvidelsen jobber vi med innregulering av eksisterende anlegg som er i drift. Dette er en kontinuerlig prosess ettersom behovene stadig endrer seg, i takt med at nye forbrukssteder kobler seg på. Siden det på slike anlegg ikke finnes noe fasitsvar på hvordan ting skal gjøres, er eneste mulighet prøving og feiling. For at sentralen skal gå mest mulig energiøkonomisk må settpunktene settes etter erfaring på anlegget. Fordelen med dette er at det er lærerikt og man blir lommekjent ute i anlegget. Dette er gøy.

En av de største utfordringene i dag er høy gjennomstrømning i brønnparken vår. Dette betyr at den varmen vi dumper i brønnene forsvinner som følge av grunnforholdene. Dette er i teorien bra siden vi på denne måten kan akkumulere mye varmeenergi og kjøleenergi i brønnene før den må dumpes andre steder. Problemet frem til i dag har vært at brønntemperaturen har vært for lav, samtidig som at sirkulasjonen gjennom varmeveksleren til brønnene har vært for høy. Dette har ført til for lav returtemperatur inn på varm side av varmepumpene, noe som igjen har ført til at de har stoppet. Dette har vi nå løst ved å montere en frekvensomformer på den ene brønnpumpa. Vi kan da regulere ned hastigheten på vannet som sirkulerer opp og ned i brønnene. På denne måten avgis det mindre varmeenergi fra varmepumpene til brønnveksleren, og vi hever da tur og returtemperatur opp på et nivå som varmepumpene kan takle.

Bildet under viser i grove trekk hvordan væskestrømmen går mellom varmepumpene og varmeveksler, og til energibrønnene som er boret under energisentralen på varm side av varmepumpene.

Vulkan energisentral SD-bilde av dumping til brønner

Under ser man utsnitt av brønnkursen etter brønnveksler. Nederst ser man brønnpumpene der den ene pumpa nå er utstyrt med frekvensomformer, slik at vi kan senke hastigheten på pumpa og dermed senke hastigheten på væsken som strømmer i kretsen.

Vulkan energisentral SD-bilde av brønnsiden av varmeveksler

Det bygges i energisentralen på Vulkan. Neste steg i prosessen er ferdigstilling av tekniske anlegg for kjøling av kjøl og frysedisker samt kjølerom og fryserom i Mathallen. Vi har nå fått på plass tre nye varmepumper (IK001 IK002 og IK004) Se tegning for detaljer.

Kjølesystem Mathallen Vulkan

Vulkan energisentral 31.07.12

Anlegget består av system 350.02 og 350.03. System 350.03 har som funksjon å fjerne overskuddsvarme fra system 350.02. Dette er spilvarme som produseres på varme side av varmepumpe –IK001 og –IK002, samt kondensatorer for fryseromsaggregater. Varmepumpe –IK001 som er tilknyttet system 350.01, som er varm side på varmedistribusjonsnettet for energisentralen, skal i utgangspunktet dekke hele behovet for fjerning av overskuddsvarme fra kjølesystemene til Mathalen. Dette gjør den ved å overføre varmen til system 350.01. Denne varmen kan brukes til romoppvarming og tappevannsoppvarming i alle bygg på Vulkan som er tilknyttet energisentralen. Dersom det ikke er behov for denne varmen kan den den dumpes i energibrønnene og lagres der. Dersom –IK004 ikke er i drift eller ikke klarer å fjerne overskuddsvarmen vil varmeveksler –LV001 ta over eller supplere med kjøling fra isvannsnettet i energisentralen. Hvis isvannsnettet ikke har kapasitet til å ta i mot overskuddsvarmen vil nettvannsveksler LV002 fjerne varmeoverskuddet ved å kjøle med nettvann og dumpe varmen til sluk. Under ser du varmepumpe 350.01-IK004 samt røropplegget for distribusjon av kondensatvann i system 350.03 for nedkjøling ved hjelp av varmepumpen. Nede til venstre bak sirkulasjonspumpene og de isolerte rørene kan man skimte de to varmeveklserne -LV001 og -LV002

Vulkan energisentral 350.01 -IK004

Vulkan energisentral kjøledistribusjon 350.03

Varmepumpene –IK001 og –IK002 skal produsere -8 °C vann/propylenglykol. Kjøleeffekten på hver av maskinene er 85KW. Kjølemaskinene alternerer og samkjøres etter behov og timeantall for mest mulig jevn slitasje. Det er også satt av plass for en tredje varmepumpe –IK003 som vil bli montert ved ytterligere behov. På bildene under kan man se de to varmepumpene samt røropplegget for distribusjon av kjøling ut til forbrukerne i Mathallen.

Vulkan energisentral -350.02 -IK001 -IK002

Vulkan energisentral kjøledistribusjon 350.02

Hele prosessen skal overvåkes via SD-anlegg, som igjen er tilknyttet toppsystemet som overvåker hele energisentralen og alle VVS anleggene. Oppstart og prøvedrift av anlegget er beregnet å starte ca 15. september 2012. Mathallen åpner rundt midten av oktober 2012. Vi har derfor bare tiden og veien. Jeg vil komme tilbake med mer informasjon rundt dette anlegget etter hvert som tingene kommer på plass.

Tegnigskilde: Norconsult

Det har vært en lang og møysommelig prosess men nå er det endelig gjort. Jeg har blitt eier av en splitter ny el-bil som jeg har tenkt til å kalle El-Nemo.

El-Nemo

El-Nemo er en Mitsubishi i-MiEV kjøpt på Motorforum på Kjeller. Det var utstillingsmodellen så leveringstiden var ganske kort. Jeg undertegnet kontrakten sist torsdag, og i dag er bilen endelig her. Jeg har i løpet av sommeren prøvekjørt både Buddy og Nissan Leaf, men kom frem til at i-MiEV ’en var akkurat passe mye bil for pengene, siden jeg beholder Golfen min som bil nummer en. Så da er det bare tut og kjør. Kommer med oppdateringer etter hvert.

Vel overstått sommerferie alle sammen.

Det har ikke vært mye tørke i landet denne sommeren, men bloggtørken her har vedvart en god stund nå. Siden sommeren også kom (Ifølge kalenderen i hvert fall), og en rekke andre årsaker som har ført til at jeg ikke har rukket å skrive noe særlig, har ikke bloggen min vært så veldig aktiv på en stund. Forhåpentligvis blir det en endring på dette fremover så det gjelder bare å følge med.

Bildekilde: http://betsy.blogg.no/

En tilsynelatende grå og kjedelig dag ble plutselig snudd til spenning og action her på Vulkan da en bilfører bestemte seg for å kjøre ned Vulkantrappa. Hans forklaring var at han skulle til Fabrikken og fulgte bare GPS’n. Jeg anbefaler ingen andre å gjøre det samme.

Bildene er mine egne.

Les mer om den ulykksalige hendelsen her: http://www.side3.no/article3416775.ece

Oppdatert kl 13:19. Da har VG fått nyss om saken også: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10050710

Bloggen min er for tiden uten særlig mange oppdateringer. Det er ikke fordi jeg ikke har mer å skrive om. Spesielt er den faglige delen av denne bloggen langt fra ferdig skrevet. Her kan jeg nok holde på i mange år fremover, eller til evig tid om jeg vil. Utviklingen går raskt på dette området, og det vil alltid være ny ting å skrive om når jeg omsider er ferdig med anlegget på Vulkan. Som jeg tidligere har skrevet så er denne delen av bloggen en måte for meg å lære faget og huske ting ved å skrive dem ned. Hvorfor ikke da også publisere det jeg skriver ned slik at andre også kan ha glede av det. Jeg registrerer at det sakte men sikkert er en økende trafikk på denne delen av bloggen så noen leser den. Uansett tar det faktisk en god del av tiden min å skrive om varmepumper og jordvarme, og det er derfor viktig at motivasjonen er på topp og at tiden faktisk strekker til. Det har vært litt mangel på begge deler i det siste, men jeg lover å komme sterkt tilbake.

Når det gjelder den private delen av bloggen har det rett og slett ikke vært noen spennende nye ting å skrive om, hverken på hjemmefronten eller på rikssynsingsplan. Kan ikke skrive om hagen eller dumme bønder hver dag. Jeg kommer helt sikkert sterkt tilbake her også.

Ha en god dag videre alle nye og gamle lesere

Bildekilde: http://audunwangen.net/2010/01/27/hvordan-kurere-bloggtorke/

Da var den store dagen her igjen, og en riktig god 17. mai ønskes alle lesere. Dette er den eneste dagen i året hvor vi husker å heise flagget, og nå er dette gjort. Været er ikke det beste, men 17. mai stemning blir det uansett. Frokosten er snart klar, så får vi se hva dagen bringer videre. En ting er sikkert. Dette blir en dag med kos og helt uten stress.

God feiring alle sammen

For å kunne styre og optimalisere energisentralen og tilhørende komponenter på en god og oversiktlig måte, er vi avhengig av et anlegg for sentral driftsovervåking også kalt SD-anlegg. I alle større anlegg for varme, kjøling og ventilasjon er man avhengig av dette. Grunnen er enkel. Anleggene er som regel utstyrt med hundrevis av komponenter som automatisk styrer driften av anlegget. Skal man ha en sjanse til å holde oversikten over alle disse komponentene og deres driftsstatus, må dette samles i et enkelt og oversiktlig system.

SD-anlegget består av et dataskjermbilde med oversikt over alle anleggene i systemet slik som f.eks. ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, fyrkjeler, varmepumper osv. Under ser du et eksempel på et skjermbilde fra et ventilasjonsanlegg.

SD anlegg ventilsjonsanlegg

På bildet over er ventilasjonsanlegget og tilhørende komponenter illustrert på en enkel og grei måte. SD-anlegg kommer i mange ulike utgaver. Utseende og oppbygging kan variere fra anlegg til anlegg, men hovedprinsippet er det samme. Dette anlegget er utstyrt med to frekvensstyrte viftemotorer. En for tilluft og en for avtrekk. På dette bildet ser man at motorene står, og anlegget er ikke i drift. Prosentvis pådrag er lik 0, og det lyser ikke grønt på motorene.

Bildet over viser et tilsvarende anlegg som er i drift. Vi ser her at fargen på den lille trekanten midt på motorene for tilluft og avtrekk lyser grønt, og man kan lese av prosentvis pådrag på motorene. Ellers kan man lese av utetemperatur øverst til venstre i bildet. Man kan også lese av tilluftstemperatur før varmegjenvinner, tilluftstemperatur etter varmegjenvinner og kjølebatteri som er innblåsings temperatur til arealet anlegget betjener. Man kan også lese av avtrekkstemperatur fra lokalet. I tilegg kan man også lese av returtemperatur på væskekurs for varmebatteri.  Dette er standardverdier som bør kunne leses av på SD-anlegget for et hvert ventilasjonsanlegg. På dette anlegget kan man i tillegg lese av den roterende varmegjenvinnerens pådrag i prosent, prosentvis åpning på shuntventil til varmebatteri og kjølebatteri, trykkfall i gjennom ventilasjonsfilteret og trykk på tilluft og avtrekksluft. Man kan også lese av spjeldventilenes stilling, åpen eller stengt. De fleste parametere står oppført med verdi for settpunkt i rød skrift, og den avleste verdien i blå skrift. Det man ikke kan se på dette bilde, men som burde vært med, er virkningsgraden i % på den roterende varmegjenvinneren. Dette er viktig for å kunne ha kontroll på om gjenvinningen av varme i lokalet er god eller dårlig.

SD-anleggene er som regel også utstyrt med kalenderfunksjon og urstyring. Disse brukes til å styre de forskjellige komponentene ute i anlegget på tid. F.eks. er det i et kontorbygg ønskelig at ventilasjonsanleggene reduserer farten eller stoppes når det ikke er folk til stedet på kvelds, nattestid og på helligdager. Urstyringen brukes da til å stille inn når på døgnet ventilasjonsanlegget skal gå. Moderne anlegg er som regel utstyrt med en overstidsbryter montert på veggen et sted i lokalet, der urprogrammet kan overstyres dersom noen jobber utover ordinær arbeidstid. Urstyringen kan også brukes til å nattsenke romtemperaturen ved å senke temperaturen i radiatorkursen i en periode på natta.

SD anlegg samlestokk varmekurs

Bildet over viser samlestokken på en varmekurs på en enkel og oversiktlig måte. Her består den av radiatorkurs, baffelkurs, gulvvarmekurs og 3 ventilasjonskurser. Vi ser her indikasjon på hvilke pumper som er i drift, tur og returtemperatur på de forskjellige varmekursene, trykk og differansetrykk, utetemperatur og prosentvis åpning på shuntene. Alle settpunkter er markert i rødt, mens avlest temperatur er markert i blått. Alle settpunkter skal kunne justeres fra SD-anlegget. Samlestokken for en kjølekurs vil være helt likt bortsett fra at rørene er indikert med blå farge isteden for rød.

Utekompensering

Bildet over viser verktøy for justering av temperaturen i væskekursen til radiatorvarmen. Denne er utekompensert og kurven kan justeres. X-aksen viser utetemperatur. Y-aksen viser temperatur i væskekursen. Kurven justeres på den måten at man legger inn et punkt i kurven for en gitt temperatur i væskekursen, ved en bestemt utetemperatur. F. eks. har vi her stilt inn væsketemperatur Y3 = 45c ved en utetemperatur X3 = 7C. Enkelt og greit betyr dette at dersom utetemperaturen er på 7c vil settpunktet i væskekursen ligge på 45c. Shuntventilen i varmekursen justerer denne temperaturen ved å la mer eller mindre varmt vann slippe igjennom etter behov. Denne kurven har 4 punkter  som kan flyttes vannrett eller loddrett. Kurven er derfor ikke lineær og dette gir flere muligheter til å stille inn ønsket temperatur.

SD anlegg varmepumpe mot brønnpark

Bildet over viser SD-anleggets oversiktsbilde fra kald side av varmepumpene i energisentralen på Vulkan og brønnkursen. Det er lett å se at med alle de verdier som leses av og justeres her, så hadde det blitt vanskelig å holde oversikten uten et SD-anlegg å støtte seg til.

Nederst i hvert bilde kan man se de siste alarmene som har blitt trigget.

SD anlegg alarmliste

Trykker man på den gule varseltrekanten nederst til venstre i bilde, kommer man inn i alarmlista. Her kan man se alle alarmer som har blitt utløst. Alle settpunkter og driftsmoduser i anlegget har alarmovervåkning. Dersom settpunktene ikke overholdes, trigger dette en alarm for å varsle driftspersonellet om avviket. Blir f. eks. temperaturen over en føler for høy, eller stopper en pumpe som har driftsignal, vises dette som en alarm i alarmlista. Alarmene er som regel delt inn i kategorier, etter hvor viktige de er. Stopper en av varmepumpene, er dette å anse som kritisk for anlegget. Alarmen dukker opp øverst i alarmlista. I tillegg går det ut SMS-varsling og e-post til driftspersonellet, slik at de umiddelbart blir varslet og kan utføre nødvendige tiltak. En alarm på tilluftstemperaturen til et ventilasjonsanlegg er ikke så kritisk. Dette fører i verste fall til at anlegget stopper, og dette kan vente til neste dag. Denne alarmen legger seg også i alarmlista, men blir ikke ytterligere varslet. Nye alarmer kommer frem med rød tekst. Det blinker også i føleren der alarmen er trigget. Alarmene kvitteres av driftspersonellet. Er feilen rettet opp, forsvinner alarmteksten helt. Er de kun kvittert ut men ikke rettet opp, skifter alarmteksten farge til grønt.

Et SD-anlegg gjør det også mulig å fjernstyre driften av et anlegg. Man er ikke lengre avhengig av å være til stede på plassen der anlegget er lokalisert. Dersom SD-anlegget er tilknyttet internett, kan man overvåke anlegget fra en hver lokasjon med internettilkobling. I praksis betyr dette at driftspersonalet kan overvåke mange anlegg som er lokalisert over et spredt område fra et og samme sted. Behovet for å være på stedet hele tiden bortfaller og dette effektiviserer driften.

Som jeg skrev tidligere i innlegget finnes det mange typer SD-anlegg. Jeg kommer til å ta for meg flere typer og oppbygningen av disse med fordeler og ulemper, bygget på egen erfaring i senere innlegg.

Det er en stor dag og man har nå fått navnet sitt på døra til Energisentralen. Er det ikke flott?

Energisentralen kan ta i mot varmeenergi fra solfangeranlegget på Bellona huset. Denne driftsmodusen kan kombineres med varmepumpedrift, kjølemaskindrift og frikjøling.

Under ser du bilder av solfangeranlegget som dekker deler av fasaden på Bellona huset.

Bellona huset

Bellona huset solfangeranlegg

Under ser du bilde av 3 varmevekslere som skiller glykolvæsken som sirkulerer i selve solfangeranlegget fra resten av varmesystemet. Det er bygget slik fordi væsken i solfangeranlegget kan fryse ellers. Varmeenergien overføres her uten blanding av væskekursene.

Varmevekslere for glykolkurs til solfangeranlegg

Tur/retur solvarme

Systemskjema solfangeranlegg

Trykk på bildet for å få det større

Solvarme overføres til Energisentralen i gjennom varmeveksler -LV011, plassert i teknisk rom på Bellona huset, dersom temperaturen overstiger innstilt verdi. Her overføres varmeenergi til varmekurs i Energisentralen. Varmen distribueres deretter enten via akkumulatortankene videre ut på de forskjellige byggene, eller så dumpes den i brønnene og lagres. Solfangeranlegget har også en akkumulatortank som sørger for å utjevne temperatursvingninger i kretsen. Den innstilte verdien for når solfangeranlegget skal levere varmeenergi må alltid ligge over den temperaturen som energisentralen leverer. Hvis ikke risikerer man at varmeenergien leveres feil vei.

Varmeveksler for overføring av varmeenergi fra solfangeranlegg til Energisentralen

Akkumulatortank for solvarmekurs

Solfangeranlegget er konstruert slik at det først forsyner Bellona huset lokalt med varmeenergi før det forsyner energisentralen. Ved en gitt innstilt temperatur der Bellona huset har fått dekket sitt varmebehov, sendes overskuddsvarmen videre til Energisentralen via varmeveksler -LV011.  Det sitter shuntventiler i kursen som styrer væskestrømmen enten direkte ut på Bellona huset sitt varmeanlegg, eller via varmeveksler til Energisentralen. Varmeenergien som leveres fra solfangeranlegget og til Bellona Huset, leveres inn på returkursen på samlestokken til bygget.

Sikkerhetsløsninger på Bellona huset håndterer overoppheting av solvarmekrets.

Brandenburger Tor

Da har jeg kommet hjem fra en fantastisk tur til Berlin med jobben. Vi hadde det kjempegøy og dette var teambuilding av beste sort. Berlin har et hav av severdigheter. Ved siden av London tror jeg nok at Berlin blir en av mine storbyfavoritter, og jeg må bare dra tilbake hit sammen med kjæresten min for å ta denne byen nærmere i øyesyn. Berlin har en utrolig historie. Det som fascinerte meg mest som ny turist her var Berlinmuren, og hvordan denne kom på plass og påvirket befolkningen. Det meste av muren er borte men deler av den er bevart i all sin helhet, og det samme gjelder dødssonen bak muren. På vestsiden av muren kunne folk bevege seg helt inntil den. På østsiden var det en sikkerhetssone på 30-40 meter der du garantert ble skutt etter dersom du prøvde å krysse. Overalt hvor muren er fjernet er den erstattet med brostein, så alle kan se hvor den opprinnelig gikk.

Berlinmuren

Jeg har lagt ut noen bilder fra Berlin i bildegalleriet. Vi bodde på Mandala hotell, et meget eksklusivt hotell rett ved Poztdamer Platz som etter Berlinmurens fall i 1989 ble en ny metropol. Inntil muren falt var dette et ingenmannsland, på grensen mellom øst og vest. Ganske utrolig å se utviklingen de siste 23 årene. Ellers rakk vi å se en rekke gamle bygninger og museer, blant annet Brandenburger Tor som er en av de mest kjente gamle byportene inn til Berlin, og som spilte en stor rolle ved Berlinmurens fall. Vi har alle fått med oss TV – bildene herfra der folk klatret opp på muren og triumferte over dens fall.

Befinner meg nå ombord på Color Fantasy på vei til Kiel der vi ankommer i morgen formiddag. Der blir vi busset videre til Berlin hvor vi ankommer i morgen ettermiddag. Jeg er på en hyggelig tur med jobben og ser frem til å se Berlin som er en by jeg aldri har vært i før.

Infra terrassebeis

Jeg vil ønske alle lesere en riktig god 1. mai, enten dere skal gå i tog eller jobbe i hagen. Selv benytter jeg fridagen til å få beiset ferdig terrassen, en jobb jeg ikke rakk å bli ferdig med i fjor. Været er jo helt fantastisk og det er bare å få benyttet seg av det så godt man kan.

Beisen jeg benytter heter Infra og kan kjøpes på Smart Club. Fargen er Burma teak. Denne oljebeisen koster sirka halvparten av andre og mer kjente merker, men er etter hva jeg har erfart er den like god. Brukte denne beisen også i fjor og resultatet ser fortsatt bra ut. Da er det bare å brette opp erma og trå til

påskeliljer

I dag har det vært en fantastisk vårdag og følgende har skjedd:

Jeg kan konstatere at det organiske matavfallet som jeg brukte som gjødsel tidligere i våres ikke kan anbefales. Det lukter søppelfylling rundt hele huset. Da varmen, kom utviklet det seg en lukt som minner om en gjenglemt søppelpose i sola. Dette er ikke forenlig med hagekos og jeg tror nok naboene lurer på hvor lukta kommer i fra. Jeg håper ikke de leser denne bloggen. Vi får regne med at det går over snart og gresset vokser jo som aldri før.

Ellers har vi vært en tur på Plantasjen og kjøpt inn 500 liter med jord. Vi har brukt 360 liter allerede og bygget opp ett nytt bed, som jeg har store planer om at skal bli til en gresstue. Det er litt uenighet om dette blir fint eller ikke men jeg er overbevist. Vi plantet også påskeliljer og aprikosgress. Til sist sådde vi vanlige gressfrø. Det blir spennende å se hvordan det blir etterhvert. Nå har vi fyrt opp grillen

Kommer NSB også til å være med på dette?

Jeg må si at jeg sjekket datoen både en og to ganger da jeg så overskriftene i Aftenposten og på nrk.no 18. april i år om at Ruter foreslår rushtidsavgift på kollektivtransport. Jeg var helt sikker på at vi var ferdig med aprilspøkene, men da ble jeg med ett usikker.

Ruter ble bedt om å komme med et innspill til Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Deres forslag var altså å øke billettprisene på kollektivtransport i det tidsrommet det var mest press på buss, trikk og t-bane. Jeg måtte gni meg ekstra godt i øynene og lese en gang til da jeg så dette. Var det sant? Leste jeg riktig? Var dette en spøk? Nei, det var det ikke. I fullt alvor har Ruter foreslått dette og i følge dem selv, ville det være interessant å endre prisene avhengig av når på døgnet man reiser. De hevdet til og med at dette ikke kan regnes som en avgift, men en mulighet. En mulighet for hvem?

I tillegg gir Ruter inntrykk av å ville utføre denne hevingen av prisene som et eksperiment som går ut på å se hvor mange passasjerer de kan klare å få til å endre reisemønster. Ruter tror altså at de kan endre arbeidstidene til den vanlige mann og kvinne. Da lurer jeg på en ting. De færreste av oss kan flytte arbeidstiden vår. Skal vi da godta at Ruter eksperimenterer med oss og vår arbeidstid? At de kan tillate seg å teste oss på denne måten? Hvor mange arbeidsgivere er villige til å gå med på et slikt eksperiment? Folk må jo på jobb eller tar jeg feil? Selv må jeg møte på jobb kl. 07:30 uavhengig av hva Ruter finner på, og hva billetten koster. Har du kontortid fra 8-16 tror jeg ikke en gang Ruter kan ender på dette. Jeg tror ikke skolene heller er interessert å begynne med kveldsundervisning for Ruter sin skyld. Dessuten så tror jeg ikke det er så mange som benytter seg av kollektivtransport tidlig om morgenen hvis ikke de må på jobb eller har et annet viktig ærend. Ruters argument mener jeg derfor faller i grus.

Jeg vil gå så langt som å si at den eller de personene som har klekket ut denne geniale ideen enten er utspekulerte, og vil teste ut inntjeningspotensialet hos Ruter ved å spekulere i vanlige folks avhengighet etter å komme på jobb til rett tid, eller så er de rett og slett fullstendig blottet for intelligens. De kan jo ikke seriøst mene at de kan endre en hel bys arbeidstidsvaner. Mulig at den eller de personene som klekket ut ideen tror de er en liten minigud. Ikke vet jeg. Kommer NSB også til å være med på dette?

Det kommer stadig forslag om å innføre rushtidsavgift i bomringen i Oslo, for å få ned biltrafikken og for å få folk til å reise kollektivt i stedet. Dette for å få bukt med forurensningen som biler skaper. Dette i seg selv er jo et godt forslag og vil gange miljøet dersom det tilrettelegges slik at kollektivtrafikken kan ta unna den økte etterspørselen som vil komme som følge av dette. Da virker det jo som komplett idioti, og helt meningsløst å samtidig innføre rushtidsavgift på kollektivtilbudet. Hvor har disse menneskene parkert hodene sine? Dette må være årets desidert dårligste spøk.

En ting som er sikkert er at forslag som dette er med på å underbygge mistanken om at miljøavgifter ikke innføres for å skåne miljøet, men som et skalkeskjul for politikere og andre som ønsker mer penger i kassa. La oss håpe at forslaget om rushtidsavgift på kollektivtilbudet i Oslo kun var noen personers dårlige vurderingsevne, og at dette forslaget blir plassert der det hørte hjemme. I søpla. Jeg er i hvert fall glad for at det er bred politisk enighet på tvers av partiene om at dette var et elendig forslag. For min del står bilen i garsjen klar til å kjøre når som helst om dette skulle bli alternativet. Det er helt ok å være miljøbevisst og ta bussen men det får være grenser.

Dette er ikke ekte men en artig spøk fra programmet «Anne Kat ser på  TV» og NRK sin side. (Legg merke til NRK logo øverst i bildet)

Frikjøling

Frikjøling er en driftsmodus som kan benyttes ved overgangen vår/sommer. Den benyttes når varmebehovet er så lavt at varmepumpene ikke er i stand til å kvitte seg med varmeenergien til varmevekslerne ute på hvert enkelt bygg, når anlegget kjøres i varmepumpedrift. Siden man i løpet av vinteren har bufret opp en betydelig mengde med kjøleenergi i brønnene, kan man nå ved hjelp av brønnpumpene transportere denne energien opp fra brønnene, og levere den inn på isvannskursen, uten at varmepumpene trenger å være i drift. Skulle det likevel bli et varmebehov, dekkes dette av fjernvarmevekslerne. De dekker også alt behov for varmt tappevann i denne driftsmodusen. Det vil alltid være en vurdering om hvor vidt det lønner seg å kjøre anlegget i denne driftsmodusen og kjøpe fjernvarme, eller om man skal sette anlegget i kjølemaskindrift, og bruke spillvarmen til forvarming av tappevann, og oppvarming av byggene. Frikjøling brukes altså som en driftsmodus i perioden om våren der varmepumpedrift ikke er ideelt, grunnet lav etterspørsel etter varme, og man forsatt har et moderat kjølebehov og god kjølekapasitet fra brønnene.

Frikjølingdrift

Trykk på bildet for å få det større

Systemtegningen over viser hvordan væskestrømmen går. De uthevede lilla strekene og pilene viser veien. Vi begynner ved brønnpumpene, JP010 og JP011. Disse sørger for å sirkulere væsken i brønnkursen. Væsken går ned i brønnene, avgir varme og tar med seg kjøleenergi opp igjen. Væskestrømmen går så videre i gjennom akkumulatortanken som sørger for å utjevne svingninger i temperaturen, og fungerer som en buffer dersom brønnpumpene skulle stoppe. Væskestrømmen fortsetter så videre i gjennom kjøleveksler LK001. Her tar væsken opp varmemenergi  fra veksler og kjøler ned væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Væskestrømmen returnerer så tilbake via akkumulatortank og ned i brønnene igjen for å ta til seg ny kjølenergi, før den starter på en ny syklus i systemet. I denne driftsmodusen som de andre, er det en rekke shuntventiler i rørsystemet som sørger for å lede væskekursen dit man vil ha den. Se systemskjema for detaljer om dette.

Allsang mot Breivik på Youngstorget 26 april 2012

I dag møtte 40 000 mennesker opp på Youngstorget for å synge Lillebjørn Nilsen sin sang ” Barn av regnbuen” Det hele begynte med en dame ved navn Lill Hjønnevåg og en Facebookside, men eskalerte fort til å bli en ny folkeaksjon mot Breivik og hans motbydelige handlinger. Fra hele verden har det kommet reaksjoner på dette og på hvordan vi Nordmenn svarer slike handlinger med sang og markeringer. Jeg har sett lite eller ingen kritiske reaksjoner på dette, og jeg vil gjerne la noen av disse også komme frem.

Kort tid etter 22 juli, gikk mange kjente og ukjente ansikter i det politiske miljø ut og sa at vi skal glemme denne mannen, men ikke hans handlinger. Han fortjener ingen oppmerksomhet, og det skal han aldri mer få. Det forundrer meg derfor at mange av de samme personene i dag deltar og lovpriser aksjoner som dette. Breivik kan samle 40 000 mennesker på Youngstorget på en hverdag midt i arbeidstiden, bare ved å komme med provoserende utsagn om en folkevise som han ikke liker. Han visste det kom til å skape oppmerksomhet og han fikk det til igjen. Dette er et fritt land og hva han mener om denne folkevisa er jo hans eget frie valg. Burde vi ikke bare holdt oss hjemme, og ikke gitt han denne gleden også? I hans egen forvridde virkelighet regner jeg med at han sitter på cella si på Ila og gliser, godt fornøyd med seg selv og hva han har fått til.

Noen har svart på mitt argument med at han ønsker oppmerksomhet om sin såkalte ideologi og budskap, og at det ikke er slike reaksjoner han vil ha. Er det ikke nettopp slike reaksjoner som skaper oppmerksomhet om hans budskap og ideologi, sammen med mediesirkuset rundt rettsaken? Hadde ikke folk fulgt med på TV skjermen rundt denne rettsaken til de ble firkanta i øynene, hadde de heller ikke fått med seg de provoserende utsagnene hans, og han hadde heller ikke fått mer oppmerksomhet. Ikke missforstå. Jeg skjønner godt at pårørende og direkte involverte har et behov for å følge med, men jeg synes det går for langt når det blir direktesendt på internasjonal TV og samtlige medier mesker seg som sultne gribber i rettsaken.

Et annet aspekt ved saken er faren for såkalte ”Copycats” Det hevdes at vi sloss mot terrorisme med sang. Dette er jo en ganske naiv tankegang. Den som tror at sang stopper bomber og kuler, burde tenke seg om en gang til. Jeg tror dette kan føre til det motsatte. Det kan føre til større fare for gjentagelser. Det sitter helt sikkert en del gale mennesker der ute som ønsker den samme oppmerksomheten, og som er villige til å gå like langt eller lengre for å få den. Det har jo fungert for Breivik så hvorfor skulle ikke de kunne få det til? Disse menneskene kan ikke stoppes med sang, tog, roser og kjærlighet. Dette er en realitet.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å si at jeg håper folk nå slutter å gi denne mannen mer oppmerksomhet. Han fortjener å bli glemt. Minnemarkeringer og en plass der folk kan samles og minnes de omkomne er jeg for. Men å gå mann av huset hver gang Breivik provoserer på en eller annen måte synes jeg vi skal slutte med.

Kommenter gjerne innlegget mitt under dersom du har synspunkter på det jeg har skrevet.

Se for øvrig VG nett sin artikkel der Psykiatrispesialist Thor Kvakkestad uttaler seg om “Barn av regnbuen”-allsang her

Bildekilde: Norsksonen

NSB fornyer seg. De kan ikke lengre skylde på teknisk svikt ved forsinkelser siden de ikke har noen lengre. De skylder nå i stedet på omrokeringer. Det er greit å fornye seg

Prinsippskisse kjølemaskindrift

I sommerhalvåret kjøres energisentralen i kjølemaskindrift. Som tidligere beskrevet skjer det ingen endring i driftsformen internt i varmepumpene. Det er ute på anlegget endringene skjer. Ved hjelp av shuntventiler styres varme og kjøleenergien dit man vil ha den. Jeg tar også i dette tilfelle kun for meg varmepumpe IK001 da prinsippet er det samme for alle varmepumpene.

På varm side skjer følgende:

Sirkulasjonspumpe JP002 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken følger røde piler. Ventil SC002 mot varmeveksler LK002 åpner. Ventil SC003 mot akkumulatortanker er stengt. Grunnen til at vi ikke leder væsken mot akkumulatortankene er at byggene i denne driftsmodusen ikke kaller på varme. Væskestrømmen fortsetter så videre mot varmeveksler LK002. Når væskestrømmen sirkulerer i gjennom denne veksleren avgir den varmeenergi til væsken i brønnkursen. Varmeenergien transporteres deretter ned i brønnene og lagres der. Etter å ha sirkulert ut på anlegget og i gjennom varmeveksler til brønnkurs, returnerer væskestrømmen tilbake til varmepumpene (blå piler) for å bli varmet opp igjen, og starter så ferden på nytt

Kjølemaskindrift varm side

Trykk på bildet for å få det større

Kjølemaskindrift kald side

Trykk på bildet for å få det større

På kald side skjer følgende:

Pumpe JP001 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken som er glykol eller spribasert, følger så rørene ned i gjennom en akkumulatortank. Denne tanken akkumulerer kald væske for å utjevne svingninger i temperaturen fra varmepumpen. Den fungerer også som en buffer dersom varmepumpen skulle stoppe. Etter å ha passert akkumuleringstanken, følger den de blå pilene videre bort til kjøleveksler LK001. Her overføres kjøleenergi fra veksler og til væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Om sommeren dumpes all kjøling via denne veksleren og ut på kjølekurs til de forskjellige byggene, da kjølebehovet på hvert enkelt bygg er så stort at dette lar seg gjøre. Væsken returner via akkumulatortanken og tilbake til varmepumpen. Her overfører væsken den varmen den har tatt opp i fra kjøleveksler til varmepumpa før den går ut igjen på en ny runde. Alt foregår via lukkede systemer.

Prinsippskisse varmepumpedrift

Varmepumpedrift

I vinterhalvåret kjøres energisentralen i varmepumpedrift. Det er ikke noe fast dato for når denne driftsmodusen trer i kraft. Overgangen gjøres manuelt, og foretas når behovet for romoppvarming melder seg. Er det en varm høst kan man utsette dette lenge. Byggene på Vulkan som er tilknyttet energisentralen er energiøkonomiske bygg, og internvarmen i bygget kan tilfredsstille behovet for oppvarming lengre enn vanlige bygg.

Våre varmepumper som er av fabrikat Novema, går alltid på samme måte. Det er ikke slik som i mange andre varmepumper der hele prosessen snues slik at kondenser blir fordamper og fordamper blir kondenser. Intern i varmepumpa er det altså ikke noen forskjell på om man kjører energisentralen i varmepumpedrift eller som kjølemaskin. Det er ute i anlegget forandringene skjer. Jeg har i tidligere innlegg beskrevet forskjellige typer shuntventiler. Disse ventilene er den viktigste innretningen i varmesystemet når det gjelder å kjøre i de forskjellige driftsmodusene. Hele energisentralen og tilhørende anlegg er utstyrt med shuntventiler av alle mulige slag. Disse ventilene er strategisk plassert i rørnettet, og brukes til å lede væskestrømmen den veien man vil ha den.

I tegningene jeg har lagt ved for å illustrere de forskjellige driftsmodusene, er shuntventiler merket med enten SC eller SB. SB001 er et eksempel på nummer på en ventil. SC012 er eksempel på nummeret på en annen. Røde piler viser retningen på væsken på turkursen. Blå piler viser retningen på væsken på retukursen

Ï forklaringen tar jeg kun for meg varmepumpe IK001 da prinsippet er det samme for alle varmepumpene.

På varm side av varmepumpen skjer følgende:

Pumpe JP002 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken følger røde piler. Ventil –SC003 mot akkumulatortanker åpner og ventil -SC002 mot varmeveksler LK002 til brønnpark stenger. Væsken sirkulerer så videre bort og i gjennom akkumulatortankene og bufres her. Når disse har nådd innstilt temperatur åpnes det en ventil som sender væsken ut på anlegget og videre til varmevekslere tilknyttet hvert enkelt bygg. Akkumulatortankene er der for å akkumulere varme slik at man slipper svingninger i temperaturen ut til forbrukerne. De fungerer også som en reserve dersom varmepumpene skulle stoppe. Etter å ha sirkulert ut på anlegget og i gjennom varmevekslerne til hver enkelt forbruker, returnerer væskestrømmen tilbake til varmepumpene (blå piler) for å bli varmet opp igjen, og starter så ferden på nytt.

Trykk på bildet for å få det større

På kald side av varmepumpa skjer følgende:

Pumpe JP001 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken som er glykol eller spribasert, følger så rørene ned i gjennom en akkumulatortank. Denne tanken akkumulerer kald væske for å utjevne svingninger i temperaturen fra varmepumpen. Den fungerer også som en buffer dersom varmepumpen skulle stoppe. Etter å ha passert akkumuleringstanken, har væsken to veier den kan gå. Den kan enten følge de blå pilene videre bort til kjøleveksler LK001. Her overføres kjøleenergi fra veksler og til væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Alternativt går væskestrømmen via brønnpumpene (Røde piler) og kjøleenergien akkumuleres i brønnparken. Væsken returner så enten fra kjøleveksler eller fra brønnene via akkumulatortanken og tilbake til varmepumpen. Her overfører væsken den varmen den har tatt opp i fra kjøleveksler eller brønnpark til varmepumpa før den går ut igjen på en ny runde. Alt foregår via lukkede systemer.

Det som avgjør hvor hoveddelen av væskestrømmen går, det være seg brønnpark eller kjøleveksler, er behovet for kjøling rundt på byggene. På sekundærside av kjøleveksler LK001, sitter det en temperaturføler (RT017) på tursiden. Settpunktet på denne temperaturføleren avgjør åpningsgraden på shuntventil SB001 på primærsiden av veksleren. Ved behov for mer kjøling åpner shunten og sirkulerer væsken i gjennom kjøleveksleren. Er det ikke behov stenger shuntventilen og sirkulasjonen over veksleren opphører. Dette går trinnløst og så lenge shuntventilen har litt åpning sirkulerer væskestræmmen både over veksler og ned i brønnene. Når shunventilen er helt stengt og sirkulasjonen opphører går all væsken ned i brønnene og kjøleenergien blir lagret her.

Trykk på bildet for å få det større

Ved overgang til annen driftsmodus må varmepumper stoppes mens automatikken åpner og lukker shuntventiler og starter og stopper pumper slik de skal kjøres ved aktuell driftsform. Dette tar som regel et par minutter.

I dag har jeg endelig tatt steget og begynt å trene igjen. Min tid som støttemedlem på SATS er herved over. Pulsklokke er kjøpt inn og første treningsøkt ble unnagjort i dag. Det begynte så fint en stund før jul da jeg og samboeren tro til og meldte oss inn. Det gikk noen uker og treningen gikk bra helt til vi begge helt plutselig ble smittet av en veldig farlig og veldig kjent sykdom som stort sett alle mennesker har hatt. Det latinske navnet på denne sykdommen er mistos motivasjonos. Denne sykdommen kommer snikende når du minst aner det, og er sterkt utbredt i hobbytreningsmiljøet. Det finnes ingen vaksine eller kur mot den. Du må bare riste den av deg nå den kommer.

Uansett. Bikinisesongen er rett rundt hjørnet og målet er å gå ned 15 kg innen 1. juli. Da er målet herved offentliggjort og desto større grunn er det til å følge opp. Vil nødig ende opp med å slette innlegg her til sommeren. Hva har jeg satt i gang her nå?

Ok…dag 1 og 0 kg mistet. Er du interessert kan du jo følge med.

Antonios Restaurant

I kveld har vi vært på Antonios restaurant på Flateby. Dette er virkelig et undervurdert sted. Vi endte opp med å spise 3 retter uten å vite dette på forhånd, men maten var så vanvittig god og nydelig presentert så tennene løp i vann litt lengre enn det som var sunt.

Til forrett hadde vi en Hot Cheddar Cheese Jalapenos. Nydelig smeltet ostesmak og en god måte å bli enda mer sulten på.

Forrett

Min hovedrett bestod av noe så enkelt som tortellini med innebakt kjøttdeig og fløtesaus. Dette smakte så fantastisk at jeg garantert kommer til å spise det igjen.

Hovedrett

Desserten bestod av Mango indisk Kulfa. Dette var hjemmelaget indisk iskrem med finhakkede mandler. Det smakte himmelsk og var en god avslutning på en fantastisk middag med alt for mye mat.

Dessert

Det som imponerte var at rettene var så mye mer enn en opplevelse for smaksløkene. Det var også en opplevelse for øynene. Det er vanskelig å skjønne at denne restauranten ligger langt ute på landet og ikke midt i et av Oslos bedre matstrøk. Men det er jo betryggende å vite at man får litt mer enn pølse og pomfritt her ute på landet også.

Vår Plen

Det er på tide med en liten oppdatering på den organiske gjødselen som jeg slengte utover plenen tidligere i vår. De som har fulgt med husker sikkert at dette er et tørt biprodukt fra matavfallsanlegget som vi har på jobben. Matavfall puttes inn i ene enden av maskinen. En forbrenningsprosess skjer, og et tørt pulver kommer ut i den andre enden noen timer senere. Dette skal jo som tidligere nevnt være et veldig næringsrikt produkt, og brukes mange steder som organisk gjødsel. Det morsomme er at det virker. Som du ser av bildene er vår plen allerede litt grønn. Jeg tror det er den eneste plenen i området som er grønn enda. Naboens plen er ikke grønn i det hele tatt, og når jeg kikker ut av vinduet på bussen til og fra jobb er det heller ingen andre plener som er grønne.

Mer av vår plen

På bildet under har jeg snikfotografert naboens plen gjenom buskene. Den er fortsatt helt brun.

Gjennom buskene ser du naboens plen

Det som er litt komisk er at dette produktet ser ut til å reagere på samme måte som posesuppe. Posesuppe består av tørkede produkter som sveller i vann. Kjøper du rett i koppen champignonsuppe, ligger det litt tørket champignon og en masse pulver i posen. Når du heller over kokende vann, sveller champignonen ut og blir myk. Det samme har skjedd på plenen vår. Etter at det regnet, svellet alle de tørkede grønnsakene ut og det kan se ut som at vi har kastet ferskt matavfall eller posesuppe utover plenen. Men hvem bryr seg egentlig om det når man får så fin og grønn plen før alle andre. Når jeg ser etter så ligger det faktisk en del løk her ute også.

Energisentralen på Vulkan har i hovedsak 3 driftsmoduser.

-          Varmepumpedrift

-          Frikjøling

-          Kjølemaskindrift

Om vinteren når det er stort behov for varme, kjøres anlegget i varmepumpedrift

Om våren og høsten er det lite behov for varme, men kjølebehovet vil alltid være der grunnet kjøle og fryserom som alltid er i drift. Vi kjører da anlegget i frikjølingsdrift

Om sommeren er det lite behov for varme, men det er stort behov for kjøling. Da kjøres anlegget i kjølemaskindrift.

Vi har også en driftsform som kalles Solfangerdrift. Denne kan kombineres med alle de andre driftsformene. Ved solfangerdrift hentes varme fra solfangeranlegget i Bellona huset. Ellers har vi noen driftsformer der vi kan kombinere de forskjellige driftsmodusene for å optimalisere driften. Dette gjøres i perioder der utetemperaturen svinger mye i løpet av døgnet slik som vår og høst. Jeg skal forklare hver enkelt driftsmodus i egne innlegg.

Kapasiteter:

Varmeproduksjon:                                             Nominelt ca. 500kW.

Kjøleproduksjon:                                                Opp til 900kW.

Kjøleproduksjon til Mathallen:                        80kW

Varmepumpedrift mot brønner:                      Avhengig av temperaturen i brønner

Tørrkjølere:                                                          2 x 450 kW.

Overføring av varme fra solfangere:               Maks 200kW.

Dimensjonerende uttak hos forbrukere:

Varme                                                                   510 kW.

Kjøling                                                                  900 kW.

Jeg skriver en blogg som ingen leser. Jeg vet ikke om det er fordi den er dårlig og lite interessant eller om det er noen annen grunn. Enten kan jeg gi opp og legge ned bloggen eller så må jeg finne en annen løsning.

Du trodde kanskje at jeg skulle gi opp nå?

Nei, det skal jeg ikke!

Vi har nemlig kjøpt den ultimate bloggeboka. Dette er blogging for dummies. Den heter “The Bloggers Book” og tar for seg alle sider ved blogging for sånne som meg som ikke vet som mye om temaet.  Boken hevder at blogging er et av de kraftigste verktøyene på internett for kringkasting av ideer og meninger og et utstillingsmonter for fotografier og salg av varer. Dette må man jo bare ta alvorlig. Mulighetene er uendelige. Boken fant vi på Narvesen.

Boken tar for seg de tre vanligste bloggeplattformene. Word Press som jeg bruker, Tumblr og Jooma. Jeg vet ikke, men jeg regner med at dette er de vanligste amerikanske plattformene, da det i Norge er Blogspot som er den vanligste plattformen for blogging. Den er ikke representert i denne boken. Boken gir tips om hvordan bloggen bør utformes for å trekke lesere. Den tar for seg layout, typer av innlegg og hvordan du kan knytte sosiale medier slik som Facebook, Twitter, Myspace og lignende til bloggen din for å lokke flere lesere. Dette blir spennende, og etter å ha lest denne boken bør jeg klare å lagge en blogg med et par lesere hver dag i hvert fall. Lykke til Espen

Søndag 22. april arrangeres «Turist i egen by» i regi av Oslo kommune og VisitOSLO.

De åpner denne dagen dørene i Oslo Rådhus der alle som møter opp mellom kl. 10.00 og 16.00 får utdelt gratis Oslo Pass for denne dagen. Oslo passet gir deg gratis inngang til mange av byens turistattraksjoner, fri transport med Ruter innen sone 1 og med bygdøyfergene Du får også gratis sightseeing både med båt og buss, i tillegg til mange forskjellige spesialtilbud.

Se mer om arrangementet på http://www.visitoslo.com/no/hva-skjer/turist-i-egen-by/

Vulkan er med på dette arrangementet og hos oss kan du oppleve følgende:

DANSENS HUS

Holder åpent fra klokken 10.00, og tilbyr omvisning til grupper eller enkeltpersoner. De har stor uteservering og cafe som holder åpent hele dagen, og tilbyr alle med Oslo Pass 20 % rabatt til kveldens forestilling. Les mer på http://www.dansenshus.com/eller følg de på http://www.facebook.com/#!/dansenshusoslo

SCANDIC HOTEL VULKAN tilbyr 15 % rabatt på all mat og gratis pannekaker til barn i restauranten. De har også en utstilling i hotellobbyen i samarbeid med Dansens Dager på Dansens hus.

For mer informasjon, se: http://www.scandichotels.no/Hotels/Countries/Norge/Oslo/Hotels/Vulkan

Været er bra men litt kaldt. Jeg kom endelig i gang med hagearbeidet. Har fått kuttet og kvestet noen busker og kratt. Det begynner sakt men sikkert å bli vår i hagen, men så lenge temperaturen holder seg lav går det sakte. Kan melde om at både hvitveis og blåveis er observert i hagen.

I dag var dagen da jeg skulle ta meg sammen og starte hagearbeidet for fullt. Var til og med på Rema 1000 i går og kjøpte gjødsel og mosedreper. Ja jeg sa Rema 1000. De har disse produktene, og de er billigere der enn på hagesentre. Det var jo spådd brukbart vær i dag så planene var klare, men den gang ei…

Det bøtter ned. Å drive ute i hagen er ikke et alternativ. Men når jeg tenker etter er det jo ganske behagelig å sitte inne å se på programmer om RMS Titanic på TV, så så får hagen komme senere. RMS Titanic gikk som de fleste vet ned natt til 15. april 1912. Det er 100 års dagen for denne tragiske hendelsen i dag, og National Geographic Channel. Har satt av hele dagen til programmer rundt dette temaet. Jeg har alltid vært tilhenger av Robert Ballard, mannen som fant igjen RMS Titanic i 1985. Da hadde hun ligget skjult i 73 år. RMS Titanic var skipet som banet vei for moderne sikkerhet til sjøs, etter at hun gikk ned og over 1500 mennesker omkom. Veldig mange bra programmer rundt temaet på  nevnte kanal  idag i hvert fall. Jeg kan anbefale alle med en viss interesse for temaet å følge med. Tror jeg kommer til å blogge litt mer om dette skipet i et senere innlegg.

Det finnes flere typer shuntventiler. En shuntventil er en innretning for trinnløs regulering av væskestrømmer. Den består av selve ventilen montert i væskekretsen, og en elektromotor for automatisk lukking og åpning av ventilen. Ventilen er enten to, tre eller fireveisstyrt. Dette betyr at den enten stopper væskestrømmen helt når den stenger, eller så kan den lede væskestrømmen i flere forskjellige retninger.

2 veis shuntventil

3 veis shuntventil

4 veis shuntventil

De vanligste bruksområdene for en shuntventil er som følger:

Fjernvarme og nærvarmeanlegg

Fjernvarmeanlegg

Energisentral

Energisentral

Ventilasjonsanlegg

Ventilasjonsanlegg

Fjernvarmeanlegg

Et fjernvarmeanlegg består av to varmevekslere. En for romoppvarming og ventilasjonsvarme, og en for oppvarming av tappevann. Begge varmevekslerne er utstyrt med hver sin shuntventil. Shuntventilen er plassert på turrøret på primærsiden av varmeveksleren. Det som skjer er at dersom det er behov for å heve temperaturen på væsken i sekundærsiden (radiator, ventilasjon eller tappevannskurs), åpner shuntventilen og slipper igjennom væske som alltid er varmere enn behovet for varme på sekundær side. På denne måten varmes væsken på sekundærsiden av veksleren opp. Når ønsket temperatur er oppnådd begynner shuntventilen å stenge. Siden denne jobber trinnløst, vil den hele tiden regulere væskestrømmen på primær side på en slik måte at temperaturen på sekundær side holdes jevn.

Shuntventil for radiator og ventilasjonskurs. Primærside av fjernvarmeveksler

 

Shuntventil for varming av tappevann. Primærside tappevannsvekslerveksler

Prinsippskisse for en fjernvarmeveksler

I et fjernvarmeanlegg styres denne prosessen som regel etter en utekompensert temperaturkurve for radiator og ventilasjonskurs. En 20-80 kurve er den vanligste temperaturkurven. Dette betyr at ved + 20c utetemperatur vil systemet kalle på +20c i sekundærkursen. Denne temperaturen stiger linjert etter som utetemperaturen faller helt til den når – 20c. Da kaller sekundærsiden på +80c. Kurven er justererbar. Tappevannstemperaturen følger en flat kurve. Det betyr at settpunktet er fast og skal alltid ligge på minimum 65c grunnet fare for legionella.

Vanlig lineær fyringskurve i et fjernvarmeanlegg

Fyringskurvene samt en rekke andre parametere justeres og styres av regulatoren til fjernvarmeveksleren.

Standard fyringsautomat fra Hafslund varme av typen Siemens RVD 144

Det finnes regulatorer på markedet der du kan dele fyringskurven opp i flere punkter. (ikke lineær fyringskurve).  Dette gjør at du får en enda bedre regulering og kontroll på hvilken temperatur du vil ha i sekundærkursen ved en gitt utetemperatur.

Energisentral

I energisentralen har vi flere typer shuntventiler. Disse er montert i tilknytning til varme og kjølevekslere, samt i rørnettet for styring av væskestrømmen i forhold til forskjellige driftsenarier. Disse driftsenariene vil jeg komme nærmere inn på i senere innlegg.

Shuntventil for regulering og styring av væskeretning i Energisntralen

Ventilasjonsanlegg

I ventilasjonsanlegg brukes shuntventiler for regulering av pådrag til vannbårne varmebatterier og kjølebatterier. I eldre ventilasjonsanlegg er det også vanlig med glykolbaserte varmegjenvinnere. Pådraget her reguleres også av shuntventiler.

Shuntventil for regulering av væskemengde til et kjølebatteri i et ventilasjonsanlegg

Shuntventiler brukes også til VAV styring lengre ute i anlegget. Her benyttes de til regulering av luftmengden i rommet ut i fra gitte settpunkter for Co2 og temperatur i rommet. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Shuntventil eller VAV spjeld for regulering av luftmengde.

Kilder:

http://takogventilasjon.no

http://www.arnebergli.no

http://rb.lokalguiden.no

http://hafslund.no

 

 

Jeg har aldri væt spesielt overtroisk av meg, men på en dag som denne er det jo ikke fritt for at man gjør seg noen ekstra tanker rundt temaet. Det er fredag den 13. og som vanlig har jeg sett meg litt ekstra godt for når jeg skal krysse gata, eller gå under stiger. Men som vanlig har jeg ikke vært utsatt for uhell. Ikke en gang på bussen hjem der bussjåføren kjørte som om han hadde stjålet både buss og passasjerer, skjedde det uhell eller ulykker. Det eneste som skjedde var at vi ankom bussholdeplassen hjemme to minutter før rutetabellen og det kaller ikke jeg en ulykke. Så hva er det da med denne dagen som skal være så farlig?

I følge Wikipedia vil det alltid være minst en fredag og maksimalt tre fredag den 13. i hvert år. I år skjer det 3 ganger. Dersom en måned begynner på en søndag, kommer den 13. til å være en fredag. I vesteuropeiske land og da spesielt engelsktalende land er denne dagen forbundet med ulykke. Det finnes ingen kilder som kan bekrefte hvor gammel oppfatningen av at fredag den 13. er en ulykkesdag er. På 1800 tallet blusset fredag den 13. som ulykkesdag opp, men ingen vet sikkert hvordan denne trenden startet. I følge kristen tradisjon har denne fredagen lenge vært sett på som en uheldig dag fordi Jesus døde på en fredag.  Tallet 13 har vært oppfattet som et uheldig tall i mange kulturer fordi det er et usymmetrisk oddetall.  Det hører også med til historien at Judas var den trettende ved bordet under Jesu siste påskemåltid. Så bank i bordet 5 ganger. Bortsett fra at regissør Sean S. Cunningham brukte dagen i tittelen på filmene sine for å hausse opp denne dagen, ser jeg egentlig ingen grunn til at denne dagen skal være annerledes enn andre dager. Hva mener du?

Det var med litt spenning jeg leverte bilen til Møller Ryen i går for EU godkjenning. Bilen skulle egentlig vært inne i mars, men som vanlig var jeg litt sent ute, men hvem er vel ikke det? Siden bilen nå er 6 år gammel kan jo en og annen mangel dukke opp, men den gang ei. Bilen hadde “null hull” denne gangen også. Jeg sier det igjen selv om jeg har blitt mobbet mye for det; Serviceavtale lønner seg, også på bil. I hvert fall for den som heller skriver blogg en å skru bil i garasjen

Platevarmeveksler

Bildet over viser en prinsippskisse av en platevarmeveksler.

Platevarmeveksleren er bygd opp av et antall identiske plater med bølget overflate satt sammen til en ”pakke”. Disse platene presses sammen av bolter. Den bølgete eller riflete overflaten fører til at strømningen blir turbulent og dermed varmeovergangen mer effektiv. Langs kanten av platene har man gummipakninger slik at varm og kald væske strømmer i mellom platene på annenhver side. Enkelt forklart. På den ene siden av platen går det kald eller varm væske som kjøles ned, eller varmes opp av væsken på den andre siden av platen, uten at det foregår noen blanding av de to væskene. Det er kun varmeenergien som overføres. En platevarmeveksler er enkel å holde ren, da den kan skrus fra hverandre og platene spyles. Man kan også enkelt utvide kapasiteten på den ved å montere flere plater.

Til sammen har vi per i dag 25 varmevekslere for varme og kjøling tilknyttet energisentralen på Vulkan. Alle er av typen platevarmeveksler. Dette er den mest vanlige typen varmeveksler for varming og kjøling av bygg. Bildet under er av en platevarmevekslerpakke for fjernvarme. Den består av to varmevekslere. En for romoppvarming og ventilasjonsvarme, og en for oppvarming av tappevann. Denne typen oppvarming er en fullverdig og vanlig måte å varme opp bygg og tappevann tilknyttet fjernvarmeanlegg.

Bildet over viser et Fjernvarmeanlegg

Forskjellen mellom et konvensjonelt fjernvarmeanlegg og det vi har på Vulkan, er at vi forvarmer vannet til oppvarming og tappevann med egenprodusert varme  fra Energisentralen. Dette betyr at vi på milde vinterdager klarer oss med egenprodusert varme til oppvarming. Fjernvarme blir kun benyttet som spisslast når det blir veldig kaldt ute. Når det gjelder tappevann er det krav til en minimumstemperatur på 65C grunnet fare for legionellasmitte. Siden Energisentralen produserer maks 60C vann, trenger vi alltid spisslast med fjernvarme her. På bildet under kan du se et typisk arrangement med vekslere fra Hafslund fjernvarme og nærvarmevekslere tilknyttet Energisentralen. De grå boksene er nærvarmevekslere. De blå er fjernvarmevekslere.

Bildet over viser et nær/fjernvarmeanlegg Vulkan Energisentral (Bellona huset)

Forskjellen på et vanlig fjernvarmeanlegg og dette anlegget er at vannet som skal varmes opp først passerer igjennom nærvarmeveksleren før det går videre i gjennom fjernvarmeveksleren. Dersom innstilt temperatur oppnås i nærvarmeveksleren, blir det ikke ytterligere oppvarmet i fjernvarmeveksleren. Det bare sirkulerer igjennom. Shuntventilen til fjernvarmeveksleren vil holde stengt og gir derfor ikke noe temperaturløft på vannet som strømmer igjennom. Blir behovet for varme større enn det som Energisentralen klarer å produsere, vil vannet etter å ha blitt forvarmet i nærvarmeveksleren bli ytterligere varmet opp ved at shuntventilen på fjernvarmeveksleren åpner og hever temperaturen ytterligere. Jeg vil ta for meg de forskjellige komponentene i et fjernvarmeanlegg i et senere innlegg. På bildet under kan du se et utsnitt av systemtegning for et vekslerarrangement i energisentralen på Vulkan.

Bildet over viser systemtegning over nær/fjernvarmeanlegg Vulkan Energisentral

Kilder:

http://energi.no

http://hoh.no

NTNU  (s.4)

Påsken er over og våren skal liksom være her, men den gang ei. Påsken avsluttes i stedet med et skikkelig snøvær og det er vel ikke det vi har bestilt eller? Nå skal man ikke bli overrasket over snø i april for det skjer, har skjedd og vil skje igjen, men fy fillern så irriterende likevel. Til å med katta har gått til streik og nekter å gå ut, hvorpå jeg blir tvunget til å skifte på kattedoen  Vi satser på bedre vær til uka.

Det er snodig at man på påskens siste fridag skal våkne så utrolig tidlig. Jeg kommer nok til å synes at dette var utrolig tåpelig i morgen tidlig når jeg karrer meg ut av senga for å gå på jobb. Utenfor har det begynt å snø. Vinteren er tilbake med det som forhåpentligvis er en siste krampetrekning fra Kong Vinter. Ikke misforstå, jeg liker snø, men når vårforberedelsene er i full gang, hagemøblene er satt ut og årets første grillseanse er gjennomført på verandaen, er snø og vinter noe man har lagt bak seg. Snøskuffa er pakket bort og den tas av prinsipp ikke frem igjen nå.

Jeg sitter akkurat nå og ser på et program som går på History Channel. Det heter Mystery Quest. Det handler om Area 51 og andre hemmelige amerikanske fly/forskningsbaser og noen ildsjelers utrettelige forsøk på å finne ut hva som egentlig skjer der. Det dreier seg om hemmeligstemplet forskning på utenomjordisk flyteknologi og amerikanske myndigheter gjør alt for å holde dette hemmelig. Ganske spennende, men også ganske utrolig. At myndighetene den dag i dag kan drive slik hemmeligstemplet forskning er jo ganske merkelig. De har vel sine grunner.

Da er det vel bare å bestemme seg for om man skal stå opp for alvor eller legge seg et par timer igjen. God 2. påskemorgen

Da jeg kikket ut av vinduet i dag morges så det ut som at alt lå til rette for en nydelig vårdag. Jommen sa jeg smør. Det var iskaldt og surt. Det blåste nordavind fra alle kanter og det minnet om alt annet enn vår. Uansett. Bilvask må gjøres da bilen skal til EU kontroll til uka. Da er det ikke noen vei utenom. Tror ikke jeg har hutra og fryst så mye under bilvask noen gang tidligere. Det virket til tider som om hendene frøs fast i vaskebøtta og bilshampoen var tykk som sirup. Men resultatet ble bra da. I morgen skal visst vinteren returnere så det er godt med alt som er gjort.

En varmeveksler er en viktig innretning i et varmeanlegg, og disse har vi mange av på Vulkan. Det finnes flere typer varmevekslere. Radiatoren på veggen på kontoret ditt er en varmeveksler. Det samme er radiatoren i en bilmotor. Prinsippet med en varmeveksler er varmeoverføring fra et miljø til et annet. Radiatoren i bilmotoren overfører varme fra kjølevannet og ut til lufta omkring etter vann til luft prinsippet. For å forsterke virkningsgraden av denne varmeoverføringen sitter det en vifte som blåser lufta i gjennom radiatoren ved behov.

Ellers er de vanligste typene varmeveksler som følger:

Rørvarmeveksler

Platevarmeveksler

Varmebatteri

Rørvarmeveklser

Det finnes mange typer, men prinsippet er stort sett det samme.  Man har ett rør inni et annet.  Man lar den varme væsken strømme gjennom det indre røret, mens den kalde væsken strømmer i ringrommet mellom de to rørene. Varmeveksleren fungerer enten medstrøms eller motstrøms. Se prinsippskisser under.

Motsrøms                                           Medstrøms

Varmebatteri

Radiatoren i en  bilmotor er et eksempel på et varmebatteri. Denne overfører varme fra kjølevannet og ut til lufta omkring etter vann til luft prinsippet. For å forsterke virkningsgraden av denne varmeoverføringen sitter det en vifte som blåser lufta i gjennom radiatoren ved behov.

I hus med vannbåren varme er radiatorvarmeveksleren et eksempel på et varmebatteri og en vanlig innretning. Denne henger på veggen, og en strøm med varmt vann går i gjennom den. Lufta på utsiden av radiatoren er som regel kaldere enn vannet inne i radiatoren. Det skapes derfor en oppdrift av kald luft rundt radiatoren som tar med seg en del av varmen fra radiatoren. Dette fører til at lufta i rommet blir varmere. Se prinsippskisse under.

Radiator for romoppvarming        Prinsippskisse

Platevarmeveklser

Den vanligste varmeveksleren for overføring av varme og kjøleenergi i bygg er en platevarmeveksler

Platevarmevekslerens oppgave er å overføre varme mellom to væsker eller gass-strømmer med forskjellig temperatur uten å blande dem sammen.

I norske fjernvarmeanlegg er de fleste byggene knyttet til fjernvarmenettet via en platevarmeveksler. I varmeveksleren overføres varme fra fjernvarmevannet til vannet som sirkulerer i byggets egen varmekrets.  Varme overføres fra det varmeste vannet til det som er kaldere.

Det skjer ingen form for innblanding av fjernvarmevann i byggets oppvarmingssystem. Det er kun varmeenergi som overføres gjennom veggene i rørene/platene som skiller de to vannstrømmene.

Platekjøleveksler                                                Platevarmeveklser

Siden det er platevarmeveksleren som hovedsaklig overfører varme i Energisentralen på Vulkan er det denne typen varmeveksler jeg kommer til å skrive mest om. Det kommer derfor et nytt innlegg der jeg tar for meg denne i detalj.

Jeg setter pris på tilbakemeldinger på de innleggene jeg lager. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har synspunkter på det jeg skriver eller kontakt meg direkte.

Kilder:

http://www.energifakta.no http://ener.no http://ansatte.hin.no/ http://vvsforum.no/ http://aircoil.se/ http://hoh.no/ http://energifakta.no/ http://www.apv.no/ http://bitbok.no http://bentzenge.no http://eblogg.org/

Da var middagen fortært. Det var vel fortjent etter en hard arbeidsdag. Det å grille er helt fantastisk og jeg skjønner egentlig ikke at man gjør dette kun om våren og sommeren. Er det 20 minusgrader ute er det jo egentlig bare å ta på seg lue og grillvotter og fyre opp grillen. Vi får se om det kommer et innlegg om dette i denne bloggen til vinteren igjen. Uansett. Maten smakte fantastisk og vi er mette og gode.

I morgen blir det bilvask. Jeg begynte egentlig i stad etter at jeg var ferdig med å vaske terrassen, men når man har så skitten bil som jeg har nå, skjønte jeg raskt at dette ikke var gjort på et blunk. Det var et salt lag av en annen verden på bilen som minnet meg om den dårlige samvittigheten jeg har hatt, siden jeg ikke har gjort noe med dette tidligere i vinter. Uansett, jeg fikk spylt av det verste og fortsetter i morgen. Jeg fikk i hvertfall tatt en motorvask da. Det var musedritt på hele topplokket. Ja, musa har kosa seg i motorrommet på bilen min i vinter. Det er jo ikke bra i det hele tatt. Håper det har gått bra med det tekniske. Jeg har i hvert fall ikke merket noe hittil og nå er det vasket bort. Håper jeg slipper mer av dette nå som garasjen er full av rottegift.

Jaggu er det iskaldt ute men været er bra, og har man hus har man jobb. Dagen i dag gikk med til å vaske terrassen. Jeg beisa hoveddelen av terrassen med tre strøk i fjor. Dette gjorde meg mer eller mindre invalid i flere dager etterpå. I år skal jeg beise svalgangen fra garasjen og inn. Hvem trenger å være støttemedlem på Sats egentlig? Må si at Nilfifisk høyttrykkspyler med terrasse Kit gjør forarbeidet mye enklere. Anbefales.

Nå skal vi fyre opp grillen. På menyen står selvmarinerte koteletter kjøpt i Svergie!
Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.
 
Jeg har plassert min blogg i Oslo på norske bloggkart!

For mange er påsken fjellturer, Kvikklunsj, appelsiner, påskeegg, påskeharen og kyllinger. Dette er en del av de kulturelle, ikke-religiøse sidene av dagens norske påskefeiring. I går skrev jeg om påsken som en kristen høytid, men det er ikke alle som kjenner til denne siden av påsken. Klikk på bildet under og se hvorfor folk på gaten trodde vi feiret påske. Etter å ha sett dette klippet kan man jo lure på hvorfor folk flest feirer påske. I påsken drar mange nordmenn på fjellet. Her er det vanlig å stå på ski, både slalåm og langrenn. Mange går lange skiturer. I ryggsekken er det vanlig å ha med seg sjokoladen Kvikklunsj og appelsiner. Disse spises når man tar en pause. Mange har også med seg kakao på termos.

Påsken har også blitt en høytid for kriminalhistorier. Det har blitt vanlig å se på “påskekrimmen” på tv, og mange leser kriminalromaner med skumle mordmysterier. Visste du at fenomenet påskekrim er et norsk fenomen som oppstod i 1923? Det var 23. mars dette året at Forlaget Gyldendal annonserte for boka Bergenstoget plyndret i natt på førstesiden av Aftenposten. Mange lesere trodde dette var en nyhetssak og ringte avisens redaksjon for å få mer informasjon om saken. Krimromanen Bergenstoget plyndret i natt er skrevet av Nordahl Grieg og Nils Lie under pseudonymet Jonathan Jerv. Et pseudonym er et falsk navn, gjerne brukt av forfattere. Med dette ble påskekrim en norsk tradisjon. En annen tradisjon vi knytter til påske er egg. I påsken spiser vi mye egg, både ekte egg og egg av sjokolade. Påskeaften er påskens store festdag. Det er da barna får sine sjokoladefylte påskeegg og det arrangeres påskeskirenn og eggjakt. Eggjakt vil si at påskeharen har gjemt sjokoladeegg i et område og så må barna prøve å finne eggene. På en måte tar vi kanskje påskedagen litt på forskudd. Påskeaften er for mange barn en slags liten julaften midt i påsken. På påskeaften spiser vi påskens største festmåltid, for eksempel et lammelår. Ellers forbinder de fleste av oss påsken med fargen gul. Dette er den store påskefargen i Norden (Norge, Sverige, Finland, Danmark og Island). Når vi pynter til påske pynter vi ofte med gule duker, påskeliljer og påskekyllinger. Kyllinger og egg symboliserer nytt liv og viser at vi gå mot sommer i et nytt år. Kilde: http://norsksonen.blogspot.com/

God morgen.

En strålende dag er i vente. Litt kaldt enda og her er dagens værrapport målt på Nordby kl. 08:48.

Lettskyet pent vær

Temperatur: +1,4

Vind: 0m/s

Vindretning: Sør øst

I dag skal vi dra til Oslo og rusle rundt og se på livet. Regner med at det er som det pleier i påsken. Stille og rolig. Jeg liker byen i påsken uten mas og kjas.

NB. Dette er ikke blitt en rosablogg for de som frykter dette. Jeg har tross alt blå bakgrunn.

Da er endelig påsken her for alvor og jeg kan nyte noen fridager fremover. Det har vært veldig stille på jobben og det har kun vært meg og vaktmesterne på jobb. Det har virkelig vært ekko i gangene. Fasinerende mange tar fri hele påskeuka og det er vel egentlig det eneste fornuftige å gjøre. Nå er det i hvert fall min tur. Påsken skal nytes til det fulle og fint vær er herved bestilt.

For øvrig er bloggen oppe og går i det som forhåpentlig vis er det endelige designet. Det har vært ganske mye knoting og banning for å få det til men nå begynner det i hvertfall å likne på noe.

Bli med på tur i den nye New York-taxien

Follow my blog with Bloglovin

Dere som har et trent øye ser kanskje at bloggen har skiftet uteseende og blitt litt mer avansert. Etter kun få ukers drift ble den plattformen jeg opprinnelig brukte for enkel. Jeg har derfor jobbet en del med oppsett og layout på en ny plattform og dette er resultatet. Det finnes alltids potensiale for forbedring, men jeg er ganske fornøyd med resultatet så langt, etter så kort driftstid på siden. Skrik gjerne ut dersom du ser ting du synes kunne vært annerledes. Jeg er alltid åpen for forslag, men prøv å kritisere og se hva som skjer

Vår neste ferietur går til Çesme i Tyrkia. Vi var der for 2 år siden også, og vi har savnet stedet siden. Selv har jeg vært i Tyrkia mange ganger. De andre gangene var det Foça som var destinasjonen. Vi har forelsket oss i Tyrkia. Ikke i de store turiststedene som f.eks. Antalya og Marmaris, men de mindre stedene langs kysten der man kommernærmere lokalbefolkningen enn ellers. Mer om reisemålene kommer senere.

Bildet er henter fra: http://www.karalahana.com

Sjokkvideo: Vogntog tok med seg bergingsbilen – sjåføren hoppet ut i fart.

Da har vi lagt Töcksfors for våre føtter og hamstret kjøtt, flesk og andre godsaker så fryseren buler. Det passet bra å dra i dag fordi været har blitt dårligere, og man slapp å irritere seg over at man måtte sitte i en bil i finværet. Vi møtte faktisk snøværet på vei hjem. Det var uvant.

Foretrekker Töcksfors fremfor Nordby ved Svinesund fordi det stort sett er mindre folk og ikke så mye mas der. Kan anbefales for andre harryshoppere. Begge stedene har MaxiMat som er vår favorittbutikk

Stille før stormen

Toppa tralle

Snøvær på veien hjem

God fangst på Smart Club i dag. Jeg fikk tak i en Black & Decker Mouse til en billig penge. Den kan komme godt med når jeg skal pusse ned og male deler av verandaen til sommeren. Har du hus, trenger du mus.

Var en tur innom Alna senter også . Der fant jeg en fantastisk enkel, fin og grei kaffemaskin som jeg betalte kun en 1000 lapp for. Snakk om røverkjøp. Far har hatt en god dag i dag.

Jeg må bare melde om at Sebastian har tatt sin første (og forhåpentligvis) siste tur inn i peisen i kveld.

Jeg har hørt om gutten i røyken, Espen Askeladd og slikt, men katten i peisen, den er ny. Katten fikk akutt nyseanfall etterpå så det er vel kanskje en stund før han gjør dette igjen eller…?

Her klarer ikke Arill Riise å holde seg – TV 2 Nyhetene.

Se Frp-politikeren bli skutt med elektrovåpen her! – TV 2 Nyhetene.

Politiet stoppa Batman: – Send Robin! – TV 2 Nyhetene.

Da står påsken for døren og noen skal ha fri. Heldig for dem.  Selv må jeg nok på jobb igjen både mandag, tirsdag og onsdag. Burde tatt feriedager for da hadde jeg fått over en ukes ferie ved uttak av 3 feriedager. Men ansvarsfølelsen er stor så sånt tull driver jeg ikke med

Helgens planer er å ta en tur på Smart Club på lørdag. Billig spekeskinke, 40 % avslag. Løp og kjøp. Søndag tar vi en tur til Töcksfors Shoppingcenter og kjøper litt billig kjøtt og flesk. Det er jo i vinden og drive med harryturer til Sverige for tiden og vi hiver oss selvfølgelig på denne bølgen.

En riktig god helg ønskes alle lesere.

Har du lyst til å kjøpe bolig på Vulkan? Salget er i gang.

Vulkan – Nordre kvartal

Se leilighetene

Om vulkan

Bildet er hentet fra Vulkanoslo.no

<Sutring start> Å blogge er ikke lett. Har funnet ut av dette nå. Jeg har med dette også funnet ut hvorfor så mange blogger, inkludert mine egne har blitt opprettet, for så å inneholde en post eller to, og det var det. Skal gjøre mitt ytterste for at dette ikke skjer med denne bloggen. Det som er mest demotiverende er at jeg legger ned en del tid på å skrive i bloggen. Når jeg så sjekker statistikken og ser at jeg har ett treff det siste døgnet, og dette treffet mest sannsynlig er meg selv, blir liksom motivasjonen deretter. Masse jobb, ingen lesere. Leser du dette kan du godt legge igjen et spor i form av en kommentar. Jaja. Bloggen min er bare litt over en uke gamme. Å få lesere tar tid. Jeg føler i hvert fall at jeg har en «rød tråd» i denne bloggen så da får jeg vel fortsette litt til. Også har jeg mye teknisk stoff som venter på tur. Må bare få det ned på «papiret». <Sutring slutt>

Et par linker til bloggere som er enig med meg:

http://stina.blogg.no/1329752418_det_er_s_lett__blogge.html

http://carolinemaria.blogg.no/1326297842_det_er_s_lett__blogge.html

PS. Prøvde å finne en mannlig blogger som syntes det var vanskelig å blogge også, men jeg fant det ikke.

Det er faktisk lov å fyre i peisen på en dag som dette også. Her på bygda blir det litt hustrig på kveldene, spesielt i mars måned som jo tross alt må regnes som en vintermåned.

På dager som dette blir det ikke tid til avansert blogging. Det sier seg selv, men her er nå en liten rapport.

Det er 20 grader og steikende sol. Sitter akkurat nå ute med laptoppen på fanget og skriver blogg. Har ikke vært borti maken til vårvær i slutten av mars noen gang før. Så vidt jeg husker frøs vi og skuffet snø på denne tiden i fjor. Får håpe vi ikke bruker opp værkvota vår før sommeren har begynt. Men det gjelder å tenke positivt.

Ellers har jeg hatt første runden med seriøs vårrydding i hagen nå etter at jeg kom hjem fra jobben. Det tok 20 minutter, så jeg har et par runder igjen. Gjødselen ligger fortsatt der den skal og det er skuffende lite fugler i nærheten. Lurer på om det jeg hørte om denne gjødselen ikke stemte, eller så har jeg hatt utover noe som ødelegger hele plenen. Jaja. Vi får nå se.

Innlegg av teknisk karakter kommer snart. Må bare gi hodet en pause med hjernedød skriving i stedet.

Bildet er fra egen hage

Jeg tok noen bilder på vei hjem fra jobben i dag, og ja…våren er her.

Energisentralen på Vulkan henter og lagrer energi fra 14 brønner som er boret under energisentralen. Disse borehullene går 350 meter ned i grunnen og fungerer som lagringsrom for varme om sommeren, og lagringsrom for kjøling om vinteren. I tillegg har vi boret 60 nye hull under det som skal bli Nordre kvartal. Når dette står ferdig får vi en betydelig større brønnpark og lagringskapasiteten blir dermed betydelig større.

Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Om sommeren trenger vi ikke mye varme. Kjøleenergien man må produsere til comfortkjøling, dataromskjøling, kjøl og fryserom osv. genererer varme. Denne varmen sender man ned i brønnene og lagrer den der hele sommeren. Når vinteren kommer, tar man opp igjen denne varmeenergien og bruker den til å varme opp byggene. På samme måte som det produseres varmeenergi når man produserer kjøling, produseres det kjøleenergi når man produserer varme. Om vinteren er det mindre behov for kjøling. Derfor putter man overskuddet av produsert kjøleenergi ned i brønnene, samtidig som man henter opp varmeenergien som man produserte når det var varmt ute. Sånn går syklusen året igjennom. Ganske genialt ikke sant?

Bildet hentet fra NGU

Da har jeg som bildet illustrerer lagt utover all «gjødselen» jeg hadde.(ca. 120 kg) i øvre delen av hagen. Det har ikke vært flere fugler her enn normalt etter testgjødslingen jeg foretok 18. mars i år. Se innlegg her. Så da er det vel nok engang bare å vente å se hva som skjer. Det kan bli et helvete, med fugler og krangling med naboene, eller det kan bli en fantastisk plen i sommer…eller begge deler. Vi får se.

I dag finnes det ikke mye å klage over. Om man så prøver å finne en grunn til å klage, så sliter man med å finne et saklig grunnlag. Det eneste måtte være at vi har blitt snytt for en time i løpet av natten. Helgen ble en time kortere plutselig. Vi får den igjen til høsten da, og da trenger vi den mer en i dag. Fantastisk vær! Bildet av hestehoven er fra hagen vår.

Energisentralen på Vulkan forsyner i dag 6 forskjellige bygg med varme og kjøling.

- Scandic hotell

- PS hotell

- Fabrikken

- Søndre bolig og Næring

- Mathallen

- Bellona huset

På bildet over kan du se en av kjølekursene (sort isolasjon på rørene) og en av varmekursene (hvit isolasjon på rørene) i Energisentralen.

Kjøleleveransen er 100 % forsynt fra Energisentralen. Varmeleveransen kommer også fra Energisentralen. Dette er et såkalt lavtemperaturanlegg som leverer mellom 40C og 55C vann på tursiden. Benytter vi oss av solvarmeanlegget, kan vi levere opp mot 80C vann. Dette er mulig på solrike dager vår, sommer og høst. På kalde dager «spisser» vi med varme fra Hafslund fjernvarme. Helst vil vi prøve å unngå dette da fjernvarme er mindre miljøvennlig enn den nærvarmen vi produserer. Dessuten er det slik at det koster penger å kjøpe fjernvarme. Den varmen vi produserer selv, selger vi til byggene på samme måte som Hafslund varme selger sin varme til oss og andre i byen. Det eneste bygget vi eier på området som ikke er tilknyttet Energisentralen, er Dansens hus. Dette bygget eksisterte før energisentralen ble etablert, derfor er dette varmet opp kun med fjernvarme. Kjøleproduksjonen foregår ved hjelp av vanlig DX kjøling. Målet må jo være å koble dette bygget til vårt nærvarme og nærkjølings nett.

Vil bare melde om at solen skinner her på Nordby og det er super påskestemning. Dette blir en kjempefin dag. Sebastian får endelig lov å gå ut igjen og gjett hvem som er glad for det. En utekatt som må være inne er ganske utfordrende å ha med å gjøre til tider. Han en kjempeflott dag alle sammen

Endelig er det fredag og fint vær er det også. For å feire dette tok vi turen til Efesos restaurant i Hausmannsgate 8. Dette er en nyåpnet tyrkisk restaurant. Vi er Tyrkiafans og har en stund prøvd å finne en god tyrkisk restaurant i Oslo, for Tyrkiafans som ikke er på ferie i Tyrkia for øyeblikket. Vi ble mottatt av en meget hyggelig innehaver som tok oss imot som hans venner. Typisk tyrkisk velkomst som vi kjenner så godt fra dette landet.

Til forrett bestilte vi avokadosalat og en antepsalat. Smakte friskt og godt.

Høydepunktet var hovedretten. Den bestod av Pirzola. Dette er lammekoteletter med stekt champignon og løk, potetbåter bulgurris og salat. Når det gjaldt det estetiske var alt perfekt dandert og gjorde at man fikk vann i munn. Måltidet smakte veldig godt og det at vi måtte vente en halv time på maten var virkelig verdt det. Dette er nok det beste jeg har smakt ute i Oslo og stedet anbefales på det varmeste. Det er lett å bli stamgjest der. Terningkast 5!

Behovet for nødkjøling eller backupkjøling som det også kalles er reelt. Et større jordvarmeanlegg forsyner som regel mange forskjellige kjølesystemer med isvann. De vanligste kjølesystemene er.

- Ventilasjonsskjøling/comfortkjøling

- Kjøl og fryserom

- Kjøledisker (butikk)

- Dataromskjøling

Ventilasjon og comfortkjøling er vanligvis ikke å regne som kritiske anlegg. Bor du på et hotell og airconditionanlegget på rommet ditt slutter å virke vil nok dette bli lite bekvemt på en varm sommerdag, men du vil ikke lide noen nød. Stopper derimot kjøleleveransen til kjøl og fryserom på det samme hotellet, er det bare et spørsmål om tid før det blir problemer. Det sier seg selv at matvarer skal oppevares i en gitt romtemperatur og mattilsynet er strenge på dette. Maten kan tilsynelatende virke helt ok selv om den har ligget for varmt i noen timer. Den må likevel kastes grunnet fare for oppblomstring av bakterier og dette kan bli veldig dyrt.

Det første man vil merke dersom kjøleleveransen opphører, er at hotellets datasystemer går ned. Dette kan føre til at både bookingsystem, SD anlegg og annet automatikk slutter å fungere. Dette fordi datamaskiner som styrer disse systemene står i hotellets serverrom. Blir det for varmt her kan datamaskinene havarere. Grunnen til at datasystemene havarerer først, er at serverrom som regel kun er utstyrt med en fancoil. En fan coil er en direktevirkende vifte der vann med en temperatur på +10c til +12c (kan variere) sirkulerer gjennom en radiator der det sitter en vifte i bakkant som dytter lufta i gjennom, akkurat som en vifteovn. Siden en fancoil krever den laveste temperaturen på isvannet som varmepumpene produserer for å virke er det altså her problemet merkes først.

Bildet over viser et eksempel på en Fancoil

Nesten samtidig som fancoilen på datarommet slutter å kjøle, merkes det raskt at kjølebaffelen på hotellrommet slutter å kjøle. En kjølebaffel er varmeveksler hvor noe av inneluften blir nedkjølt og resirkulert til rommet sammen med frisk luft. Denne fungerer ellers på samme måte som en fan coil men har sitt arbeidsområde ved en temperatur på mellom +12c og +16c så her tar det litt lengre tid før problemet merkes.

Bildet over viser et eksempel på en kjølebaffel

Kjøl og fryserom er som regel kompressorstyrte. Dette betyr at det er et lukket system med kompressorer og freon gass som står for selve nedkjølingen av rommet. Et slikt system benytter isvann fra varmepumpa til å kjøle ned kompressorene og kondensatvannet. Dette fordi man benytter varmen som kompressorene utvikler til å drifte vdarmepumpa og heve temperaturen på varme side i systemet. Et slikt anlegg krever en isvannstemperatur på rundt +20c for å jobbe effektivt. Jeg har selv erfart at da varmepumpene stoppet en gang, kom temperaturen på isvannet opp i mot +40c uten at temperaturene i kjøl og fryserom steg nevneverdig i den tiden varmepumpene stod. Et viktig unntak fra denne regelen er kjøl og frysedisker lik de vi finner i butikker og supermarkeder. Isvannskursen i disse anleggene har som regel en arbeidstemperatur på -5c til -8c, og er helt avhengige av umiddelbar backup i form av nettvannskjøling på kondensatsiden ved stopp i kjøleleveransen.

Bilde over til venstre viser et eksempel på kjøleelementet i et kjølerom. Bildet til høyre viser kompressordelen (kondenseren)

Temperaturene jeg har listet opp er erfaringstall og kan variere på forskjellige typer anlegg.

Det jeg vil frem til er at kompressorstyrte anlegg som er koblet til en isvannskrets, det være seg om det blir forsynt fra en varmepumpe eller andre energigivere, kan klare seg lengre enn kjølesystemer som kjøler med isvann direkte. Jeg mener at alle tekniske installasjoner som er avhengige av kjøling burde vært utstyrt med kompressorstyrte kjøleanlegg, men dette blir alltid et kostnadsspørsmål. Fan coils er billigere og tar mindre plass og blir naturlig nok da valgt i små rom slik som serverrom og lignende. Det er derfor desto viktigere at disse anleggene blir utstyrt med nødkjølingsanlegg i tilfelle stopp i leveransen av isvannskjøling.

Det største problemet med nødkjølingsanlegg er at dette har en tendens til å bli glemt under prosjektering og bygging av nye kjøleanlegg. Når man prosjekterer et kjøleanlegg er det ofte slik at ingen tenker på konsekvensene ved en eventuell stopp i kjøleleveransen. Ofte glemmer man at et kjøleanlegg i det hele tatt kan havarere. Jeg ser nå bort i fra hotellrommet da dette ikke er et reelt problem og man kan åpne vinduet eller gå ut i solen å kose seg i stedet.

Da er det verre med datarommet der hotellets automatikk og styringsanlegg står plassert. Går disse systemene ned kan hotellet ikke fungere.

Et nødkjølingsanlegg er en backup som skal slå inn dersom det vanlige kjølesystemet kollapser. For datarom er et nødkjølingsanlegg nesten identisk med det vanlige kjøleanlegget. Det består av en fan coil, stort sett helt lik den som kjøler til daglig. Forskjellen er at den får kaldt vann fra en annen kjølekrets. Som regel er det enklest å koble isvannsrørene fra denne maskinen til kommunalt nettvann (springvann). Vannet i springen holder som regel en temperatur på +5c til +12c avhengig av årstid. Dette er omtrent samme temperatur som vannet som kommer i fra varmepumpa gir ved normal drift. Det er i de fleste kommuner forbudt å bruke nettvann som hovedkjøling men å bruke det som nødkjøling er lov dersom det ellers er fare for liv og helse, eller at det får store økonomiske følger at kjølingen forsvinner. Alternativt kan en vanlig luft til luft kjølemaskin brukes som nødkjøling.

Nødkjlølingsanlegget betjenes enten manuelt ved å starte fancoil med bryter og å åpne kraner, eller så monteres det en automatikk som starter anlegget ved en gitt temperatur. Som regel er denne satt 3c – 5c over settpunktet til kjøleanleggets innstilte romtemperatur.

I går kom Sebastian, katten vår, hjem med halen mellom beina bokstavelig talt. Katter uttrykker sinnstilstand og humør ved hjelp av halen. Vi trodde først det var en ny måte å tigge seg til godt våtfôr på men da han fortsatte denne rare haleføringen også etter at måltidet var servert begynte vi å bli engstelige. Jeg klemte litt på halen hans og da jeg klemte der bøyen var skrek han i smerte. Her var det noe galt. Vi ringte dyrlegevakta med mistanke om at halen kanskje var brukket. Siden han ellers oppførte seg helt normalt ble vi enige med dem om å komme med han i dag morges. Problemet med katter som brekker halen er at de ofte må amputere. Dette var vi redde for.

Da vi ankom Smådyrakutten på Lillestrøm tok de oss i mot med en gang selv om vi ikke hadde bestilt time. Han fikk god behandling, tok røntgen og det ble konstatert at det ikke var brudd. Noen har bitt han i halen og det har ført til en stygg betennelse som har lammet halen hans. Bra vi dro. Ellers kunne det spredd seg til beinstrukturen hans og det kan være farlig. Må skryte litt av Smådyrakutten på Lillestrøm som var veldig hyggelige og opptatt av å få behandlet han raskest mulig og vi fikk medisiner som skal gjøre han frisk. Halen er forresten fin igjen nå bortsett fra at den har fått puddelklipp og ser litt rar ut. Den største utfordingen nå bli å holde han innendørs.

Her er en film som ble produsert av elever ved Westerdals skole på Vulkan. Filmen tar for seg mat og drikkefestivalen Forsmak som ble arrangert i Mathallen på Vulkan 2-3 Mars 2012.

http://vimeo.com/couchmode/user2411078/videos/sort:date/38906805

Hva skjedde med nyhetsankeret på Østlandssendingen i kveld? Var han med i en boksekamp?

Ja ja. Han smilte jo til slutt.

I dag var det et TV team fra NRK på Vulkan og laget reportasje om Vulkan og energisentralen. Sendes før dagsnytt 19 i kveld.

Oppdatert:

Link til programmet: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/835161/

Du har kanskje hørt noen si at det er viktig å ha bein i nesa. Men hva betyr dette uttrykket?
Hvis noen forteller deg at du har bein i nesa, er dette positivt. Det er et kompliment. Et kompliment er en positiv ting noen sier til deg. At du har bein i nesa betyr at du er sterk og vet hva du vil. Dette er en veldig god egenskap. Det er viktig å ha egne meninger og ikke alltid gjøre som andre vil.

Kilde: http://www.norsksonen.blogspot.com/

Energisentralen på Vulkan består i dag av en hovedsentral og en vekslersentral Hovedsentralen er plassert under Mathallen. Vekslersentralen er plassert i underetasjen på Scandic Hotell.

Energisentralen produserer i dag varme og kjøling ved hjelp av 2 varmepumper (IK1 og IK2)

Effekter:

IK1 varme: 360 KW

IK1 kjøling: 420 KW

IK2 varme: 680 KW

IK2 kjøling 715 KW

På bildet ovenfor ser du varmepumper

Tilknyttet energisentralen sitter det 6 vekslersentraler for nærkjøling og seks vekslersentraler for nær og fjernvarme. Siden vannet i energisentralen er en lukket kurs sirkulerer eget vann fra de forskjellige byggene gjennom disse vekslerne og tar opp energi fra den lukkede kursen i energisentralen. På denne måten unngår man at hele systemet tømmes for vann ved en evt. lekkasje i anlegget. Kjølekursen i energisentralen er dessuten fylt med glykol og dette vil man unngå å blande med radiatorvannet.

På bildene over ser du vekslersentraler for nærkjøling til venstre. På bildet til høyre ser du en vekslersentral for nær og fjernvarme.

På varm side av varmepumpene forvarmes radiatorvann og tappevann til mellom 45c og 55c via nærvarmevekslere. Vannet sirkulerer så videre gjennom fjernvarmeveksleren og temperaturen blir hevet ytterligere ved behov. Temperaturen på tappevannet vil alltid bli hevet til 65c for å hindre oppblomstring av Legionella. På kald side av varmepumpene har vi kun nærkjølevekslere siden vi produserer all kjøling selv.

Se flere bilder fra energisentralen her

Søndagen ble tilbrakt på ”Gjør din bolig bedre” messa på Exporama Senteret på Hellerudsletta. Jeg kan ikke si at jeg ble så veldig imponert over denne messa. Det var egentlig veldig mye om veldig lite, og lite som manet til inspirasjon synes jeg. Jeg gikk ikke helt tomhendt derifra da. Jeg fikk nemmelig diskutert litt varmepumpeteknologi med selgere av varmepumper til private husholdninger. Riktignok er disse pumpene ganske mye mindre enn de jeg holder på med men prinsippet er det samme. Det blir ekstra moro når jeg diskuterer med en selger som antagelig kan mindre enn meg men som ikke vet hva jeg jobber med og som favoriserer varmepumper over alt på jord og med viten og vilje skjuler alle ulempene med systemet. Spesielt er det moro når man svarer med faguttrykk som de selv ikke forstår. Å bruke 300 000 kr. på varmepumpe og brønnboring er noe alle burde ta seg råd til og nedbetalingstiden, den snakker vi ikke om.

Ellers fikk jeg diskutert litt med en selger fra Sector Alarm som mente at det han solgte var det beste i verden, samt ble kurset av ”sinnasnekkern” i sparkling av veggflater.

Vi var med på to konkurranser. Den ene gikk ut på å vinne et hus og den andre gikk ut på å vinne 50.000kr til nytt kjøkken. Er egentlig interessert i begge deler og skal bli kontaktet på e-post når vi vinner. Så da er det bare å vente.

Vi dro deretter opp til Mortens kro og tok en bedre middag. Fantastisk mør og god biff de har der. Kan bare anbefales. Så da var den søndagen vel brukt.

Da var den nye organiske gjødselguffa lagt utover bedet så får vi se om fuglene tar over Nordby. Følg med her eller i dagspressen for videre oppdatering

Våren har kommet unormalt tidlig i år og det er på tide å trekke ut for å gjøre opp status etter vinterens herjinger. Jeg bor sammen med min kjæreste og katt i et hus på Nordby i Rælingen. Vi flyttet hit høsten 2010 og har således allerede hatt en sommer på å modifisere innendørs og utendørs. Ting er derimot ikke gjort i en fei og en ting som er helt sikkert…Har du hus har du jobb…til evig tid.

I fjor la vi ny takpapp på ene halvdelen av taket. Denne var dårlig fordi forrige eier kun la ny takpapp på andre siden i forbindelse med et påbygg. Så snauet vi busker og kratt fordi forrige eier var glad i at ting grodde. Vi liker det beplantet, men med måte. Hagedamm har vi også anlagt men den ble ikke ferdig i fjor så her må vi gå på igjen nå.

I morgen (i dag) har jeg tenkt til å prøve en ny form for organisk gjødsel som jeg er ganske sikker på at du ikke får kjøpt over disk. Dette dreier seg om et biprodukt av matavfallsanlegget vi har på jobben. Matavfallet puttes inn i ene enden av maskinen og etter noen timer kommer det ut igjen i andre enden som et produkt som minner om en blanding av jord, aske og kakaopulver. Det brukes visst nok av folk som driver med økologisk jordbruk og produktet skal være bra bortsett fra en ting.

Det sies at det tiltrekker seg massevis av fugler. Dette kan jo bli et problem både for oss og for naboene dersom det tar av. Tenkte derfor å ikke legge det ut over hele hagen i første omgang. Begynner heller i det små med et blomsterbed og ser hva som skjer. Kan jo hende at katta får det morsomt da. Stay tuned og god natt

Da har jeg endelig fått satt opp og faktisk fått det til å virke. Det gjelder både nettverkshardisk fra Netgear, trådløst Zyxelmodem og reapeter fra Jensen. Dette kvalifiserer til en aldri så liten feiring. Tror jeg setter på to kopper kaffe jeg

Til daglig jobber jeg som driftstekniker i Vulkan Infrastruktur og Drift AS (VIDAS) Dette er et heleid datterselskap av Aspelin Ramm Eiendom As. Min jobb består hovedsakelig i å drifte Energisentralen i Maridalsveien 17 i Oslo i samarbeid med Oras som har bygget sentralen for oss. Denne sentralen forsyner hele det nye området på Vulkan med varme og kjøling. Pr. dags dato dekker den Bellona huset, Mathallen, Fabrikken og Søndre kvartal. Høsten 2013 leverer den også til hele Nordre kvartal som nå er under oppføring. Anlegget benytter seg av jordvarme for kjøle og varmeproduksjon, samt solvarme fra solfangeranlegg plassert på fasaden til Bellona huset. Energisentralen er under utvikling på lik linje med resten av området. Likevel er den i full drift og dette skaper både små og store utfordringer. Jobben er spennende og læringskurven er bratt.

Les mer om Vulkan her

Varmepumper og jordvarme er et forholdsvis nytt felt for meg. Jeg begynte å jobbe med energisentralen på Vulkan sommeren 2011. Før dette jobbet jeg som driftstekniker for Aspelin Ramm på Alna senter i Oslo.

Jeg er utdannet maskinist. Jeg ble uteksaminert fra Teknisk fagskole i 2000. Da hadde jeg godt til sammen 3 år på skole og jobbet 2 år som lærling til sjøs. Her tok jeg fagbrev som motormann.

Etter fagskolen jobbet jeg en kort periode i Colorline før jeg valgte å gå i land og begynne med noe helt annet en stund. Det var vanskelig å få fast jobb ute så den karrieren ble ganske kort. Jeg jobbet i en periode som kundekonsulent og parkeringsvakt, men i 2005 returnerte jeg til driftsrelaterte yrker igjen med fyringsanlegg som min hovednisje.

Jeg ble veldig glad da jeg i fjor sommer fikk tilbud om å jobbe med energisentralen på Vulkan. Dette er et helt nytt anlegg som er i drift men langt fra ferdig. Det er spennende å lære nye ting og mye av tiden har gått med til å gjøre seg kjent med anlegget ved å snoke rundt, gå opp rørføringer og lese tegninger og spesifikasjoner.

Denne bloggen er i skrivende stund ganske så tom, men jeg håper jeg med tiden får fylt den opp med god og interessant lesning i flere forskjellige kategorier. Håper du blir med.

Vi kan jo starte med et smilefjes. Siden det er første innlegg, fredag, fint vær og skikkelig prematur vårstemning velger jeg å utstyret smilefjeset med solbriller. En fantastisk god helg ønskes til alle.