En merkelig trend etter 22. juli

Allsang mot Breivik på Youngstorget 26 april 2012
Allsang mot Breivik på Youngstorget 26 april 2012

I dag møtte 40 000 mennesker opp på Youngstorget for å synge Lillebjørn Nilsen sin sang ” Barn av regnbuen” Det hele begynte med en dame ved navn Lill Hjønnevåg og en Facebookside, men eskalerte fort til å bli en ny folkeaksjon mot Breivik og hans motbydelige handlinger. Fra hele verden har det kommet reaksjoner på dette og på hvordan vi Nordmenn svarer slike handlinger med sang og markeringer. Jeg har sett lite eller ingen kritiske reaksjoner på dette, og jeg vil gjerne la noen av disse også komme frem.

Kort tid etter 22 juli, gikk mange kjente og ukjente ansikter i det politiske miljø ut og sa at vi skal glemme denne mannen, men ikke hans handlinger. Han fortjener ingen oppmerksomhet, og det skal han aldri mer få. Det forundrer meg derfor at mange av de samme personene i dag deltar og lovpriser aksjoner som dette. Breivik kan samle 40 000 mennesker på Youngstorget på en hverdag midt i arbeidstiden, bare ved å komme med provoserende utsagn om en folkevise som han ikke liker. Han visste det kom til å skape oppmerksomhet og han fikk det til igjen. Dette er et fritt land og hva han mener om denne folkevisa er jo hans eget frie valg. Burde vi ikke bare holdt oss hjemme, og ikke gitt han denne gleden også? I hans egen forvridde virkelighet regner jeg med at han sitter på cella si på Ila og gliser, godt fornøyd med seg selv og hva han har fått til.

Noen har svart på mitt argument med at han ønsker oppmerksomhet om sin såkalte ideologi og budskap, og at det ikke er slike reaksjoner han vil ha. Er det ikke nettopp slike reaksjoner som skaper oppmerksomhet om hans budskap og ideologi, sammen med mediesirkuset rundt rettsaken? Hadde ikke folk fulgt med på TV skjermen rundt denne rettsaken til de ble firkanta i øynene, hadde de heller ikke fått med seg de provoserende utsagnene hans, og han hadde heller ikke fått mer oppmerksomhet. Ikke missforstå. Jeg skjønner godt at pårørende og direkte involverte har et behov for å følge med, men jeg synes det går for langt når det blir direktesendt på internasjonal TV og samtlige medier mesker seg som sultne gribber i rettsaken.

Et annet aspekt ved saken er faren for såkalte ”Copycats” Det hevdes at vi sloss mot terrorisme med sang. Dette er jo en ganske naiv tankegang. Den som tror at sang stopper bomber og kuler, burde tenke seg om en gang til. Jeg tror dette kan føre til det motsatte. Det kan føre til større fare for gjentagelser. Det sitter helt sikkert en del gale mennesker der ute som ønsker den samme oppmerksomheten, og som er villige til å gå like langt eller lengre for å få den. Det har jo fungert for Breivik så hvorfor skulle ikke de kunne få det til? Disse menneskene kan ikke stoppes med sang, tog, roser og kjærlighet. Dette er en realitet.

Jeg vil avslutte dette innlegget med å si at jeg håper folk nå slutter å gi denne mannen mer oppmerksomhet. Han fortjener å bli glemt. Minnemarkeringer og en plass der folk kan samles og minnes de omkomne er jeg for. Men å gå mann av huset hver gang Breivik provoserer på en eller annen måte synes jeg vi skal slutte med.

Kommenter gjerne innlegget mitt under dersom du har synspunkter på det jeg har skrevet.

Se for øvrig VG nett sin artikkel der Psykiatrispesialist Thor Kvakkestad uttaler seg om “Barn av regnbuen”-allsang her

Bildekilde: Norsksonen

 

Share