Filmen er laget av Enwa WaterTreatment og viser en interessant test på hvordan stålull som ruster raskt i kontakt med vann, reagerer med ubehandlet vann sammenlignet med  vann som er behandlet med deres vannbehandlingssystem.

                                                                                                          Bildekilde: http://www.vvsforum.no

Vannbehandling i et varme eller kjølesystem kan være så mangt. Dette betyr alt i fra filtrering av væskestrømmer for å fange opp partikler og slam som ikke skal være der, til justering av vannverdier med henhold til pH verdier, kalk og forskjellige typer gasser. Vannbehandling er viktig for alle komponentene i et kjøle eller varmeanlegg. Dette være seg pumper, ventiler, vekslere og alle andre komponenter i systemet. Uten riktig vannbehandling vil systemet over tid gro igjen, korrodere og bli lite effektivt. Komponentene ute i anlegget vil også ta skade og levetiden vil bli redusert.

I de neste innleggene skal jeg ta for meg viktigheten av god vannbehandling og riktige vannkvaliteter. Riktige vannverdier er avgjørende for anleggets funksjonalitet, energieffektivitet og levetid. Personlig er jeg tilhenger av vannbehandling uten tilsetting av kjemikalier, og det er denne typen vannbehandling jeg kommer til å fokusere på her. Vi kan som et eksempel nevne en radiator i et varmeanlegg. Dersom vannet som går i gjennom denne ikke har gjennomgått noen form for vannbehandling, vil kalk og avleiringer etter hvert tette igjen rørgangene i radiatoren, og denne vil ikke kunne avgi varme til omgivelsene grunnet dårlig sirkulasjon. Er pH verdien feil vil det dessuten kunne ruste hull i den, siden væsken tærer på godset i radiatoren. Dette vil vi helst unngå. Ellers er det viktig med forskjellige typer grovfiltere som tar større partikler i anlegget. Disse gjør grovjobben men er langt i fra nok for å få et system med tilfredsstillenede vannkvaliteter.

Det som må være første prioritet i et varme eller kjøleanlegg er at det holder tett. Når anlegget er fylt opp, er det viktig å holde på det vannet man har i systemet. Påfylling av nytt, friskt vann medfører også tilførsel av bla. oksygen og nitrogen som er med på å tære på rørene. Man mister dessuten kontrollen på pH verdien i vannet. Med andre ord. Vannet i systemet skal være mest mulig ”dødt” Vannet fungerer kun som energitransportør og andre egenskaper som vannet har må fjernes etter beste evne. Derfor er et tett system uten vannforbruk avgjørende.

The Thief hotel

Tjuvholmen vil stå ferdig i løpet av  2014. Bygningsmassen består hovedsaklig av kontorer, serveringssteder og rundt 950 boliger. Området er delt i 3 hoveddeler. Odden som er landfast ligger nærmest Aker brygge. Den består hovedsaklig av næringsarealer men også endel boliger. Holmen som ligger lenger syd, har flest boliger, men også noe næring. Her ruver også det 90 meter høye tårnet Tjuvtitten som har blitt et landemerke for området. The Thief hotell er også plassert her.

Astrup Fearnley museum

Skjæret (skulpturpark, kunstmuseum) avdeles med kanaler for å utnytte nærheten til vannet. Parkering er lagt i et undersjøisk parkeringshus med 800 plasser, slik at gater og plasser stort sett er bilfrie. Astrup Fearnley museet har også flyttet inn i nye flotte lokaler på dette området. Her ligger også skulpturparken. Dette er med på å øke tilstrømningen av turister, spesielt på sommerstid. Da yrer det av liv på hele området.

Les også artikkelen: Må bruke fjernvarme på Astrup Fearnley

Tiedemann

For første gang er det gitt fritak for tilkobling til fjernvarmenettet i Oslo. Hafslund varme som klaget avgjørelsen inn for plan og bygningsetaten fikk ikke medhold i klagen sin.

Fritaket gjelder for Ferd eiendom sitt prosjekt i Tiedemannsbyen på Ensjø. Dette er et boligprosjekt på den gamle tomta til Tiedemanns Tobakksfabrikk. Tiedemannsbyen er tilnærmet klimanøytral i og med at den fyres med pellets laget av rent, frasortert virke fra skogbruket. Dette er treverk som ellers ville blitt kastet. Andelen fornybar energi er på 98%. Da er utslipp i forbindelse med produksjon og transport  tatt med i regnestykket. Dette er mer miljøvennlig enn å fyre med fjernvarme. Dette gir et positivt signal til andre som ønsker å installere og utvikle andre miljøvennlige alternativer til fjernvarme.

Bildekilde: http://ensjo.origo.no/

Det har vært stille på eblogg en stund nå. Det har rett og slett ikke blitt tid til å følge opp, men tiden er inne for å jobbe litt med dette. Jeg har i mellomtiden fått meg ny jobb. Jeg sluttet som driftstekniker på Vulkan 1. desember i fjor. Mandag 3. desember begynte jeg som driftstekniker VVS i Tjuvholmen drift. Dette er et selskap i Selvaag gruppen. Min arbeidsplass er som navnet sier på Tjuvholmen i Oslo.

Tjuvtitten

Jobben min er den samme som på Vulkan. Drift og oppfølging av VVS-tekniske anlegg, med energisentralen som hovedfokus. Bygningsmassen her på Tjuvholmen er betydelig større enn på Vulkan. Den består av næringsarealer, museum, hotell, boliger og en skulpturpark. Vi har til og med egen badestrand. Akkurat som på Vulkan er dette et område under utvikling så vi jobber i en blanding av ferdigstilte arealer og bygg under oppføring. Området ferdigstilles i løpet av 2014. Jeg skal komme nærmere innpå hva området kan tilby i senere innlegg.

Utsikt fra tak F7

Det er veldig mye å sette seg inn i på området, og jeg begynner nå å føle at jeg har kontroll. Jeg trives veldig godt her, og jeg har dyktige og hyggelige kolleger rundt meg. Som jeg skrev i begynnelsen av denne bloggen, så har jeg laget den først og fremst med tanke på å utvikle min egen kompetanse innen VVS, varmepumpeteknologi og energiøkonomisering. Jeg kommer derfor til å ta utgangspunkt i Tjuvholmen sine anlegg i videre innlegg. Jeg håper og regner med at det blir like interessant lesning for de som har interesse for faget. Jeg setter pris på innspill og kommentarer fra leserne.

Linker: http://tjuvholmen.no/ http://www.tjuvholmendrift.no/ http://www.selvaag.no/

Vulkan energisentral frekvensomformer til brønnpumper

Som nevnt i forrige innlegg jobbes det for fullt med kjøleanlegget til Mathallen, som åpner i oktober. Samtidig jobber vi med å koble varme og kjølerør inn på brønnkretsen, og energisentralen i Nordre kvartal som er siste byggetrinn på Vulkan.

Parallelt med utvidelsen jobber vi med innregulering av eksisterende anlegg som er i drift. Dette er en kontinuerlig prosess ettersom behovene stadig endrer seg, i takt med at nye forbrukssteder kobler seg på. Siden det på slike anlegg ikke finnes noe fasitsvar på hvordan ting skal gjøres, er eneste mulighet prøving og feiling. For at sentralen skal gå mest mulig energiøkonomisk må settpunktene settes etter erfaring på anlegget. Fordelen med dette er at det er lærerikt og man blir lommekjent ute i anlegget. Dette er gøy.

En av de største utfordringene i dag er høy gjennomstrømning i brønnparken vår. Dette betyr at den varmen vi dumper i brønnene forsvinner som følge av grunnforholdene. Dette er i teorien bra siden vi på denne måten kan akkumulere mye varmeenergi og kjøleenergi i brønnene før den må dumpes andre steder. Problemet frem til i dag har vært at brønntemperaturen har vært for lav, samtidig som at sirkulasjonen gjennom varmeveksleren til brønnene har vært for høy. Dette har ført til for lav returtemperatur inn på varm side av varmepumpene, noe som igjen har ført til at de har stoppet. Dette har vi nå løst ved å montere en frekvensomformer på den ene brønnpumpa. Vi kan da regulere ned hastigheten på vannet som sirkulerer opp og ned i brønnene. På denne måten avgis det mindre varmeenergi fra varmepumpene til brønnveksleren, og vi hever da tur og returtemperatur opp på et nivå som varmepumpene kan takle.

Bildet under viser i grove trekk hvordan væskestrømmen går mellom varmepumpene og varmeveksler, og til energibrønnene som er boret under energisentralen på varm side av varmepumpene.

Vulkan energisentral SD-bilde av dumping til brønner

Under ser man utsnitt av brønnkursen etter brønnveksler. Nederst ser man brønnpumpene der den ene pumpa nå er utstyrt med frekvensomformer, slik at vi kan senke hastigheten på pumpa og dermed senke hastigheten på væsken som strømmer i kretsen.

Vulkan energisentral SD-bilde av brønnsiden av varmeveksler

Det bygges i energisentralen på Vulkan. Neste steg i prosessen er ferdigstilling av tekniske anlegg for kjøling av kjøl og frysedisker samt kjølerom og fryserom i Mathallen. Vi har nå fått på plass tre nye varmepumper (IK001 IK002 og IK004) Se tegning for detaljer.

Kjølesystem Mathallen Vulkan

Vulkan energisentral 31.07.12

Anlegget består av system 350.02 og 350.03. System 350.03 har som funksjon å fjerne overskuddsvarme fra system 350.02. Dette er spilvarme som produseres på varme side av varmepumpe –IK001 og –IK002, samt kondensatorer for fryseromsaggregater. Varmepumpe –IK001 som er tilknyttet system 350.01, som er varm side på varmedistribusjonsnettet for energisentralen, skal i utgangspunktet dekke hele behovet for fjerning av overskuddsvarme fra kjølesystemene til Mathalen. Dette gjør den ved å overføre varmen til system 350.01. Denne varmen kan brukes til romoppvarming og tappevannsoppvarming i alle bygg på Vulkan som er tilknyttet energisentralen. Dersom det ikke er behov for denne varmen kan den den dumpes i energibrønnene og lagres der. Dersom –IK004 ikke er i drift eller ikke klarer å fjerne overskuddsvarmen vil varmeveksler –LV001 ta over eller supplere med kjøling fra isvannsnettet i energisentralen. Hvis isvannsnettet ikke har kapasitet til å ta i mot overskuddsvarmen vil nettvannsveksler LV002 fjerne varmeoverskuddet ved å kjøle med nettvann og dumpe varmen til sluk. Under ser du varmepumpe 350.01-IK004 samt røropplegget for distribusjon av kondensatvann i system 350.03 for nedkjøling ved hjelp av varmepumpen. Nede til venstre bak sirkulasjonspumpene og de isolerte rørene kan man skimte de to varmeveklserne -LV001 og -LV002

Vulkan energisentral 350.01 -IK004

Vulkan energisentral kjøledistribusjon 350.03

Varmepumpene –IK001 og –IK002 skal produsere -8 °C vann/propylenglykol. Kjøleeffekten på hver av maskinene er 85KW. Kjølemaskinene alternerer og samkjøres etter behov og timeantall for mest mulig jevn slitasje. Det er også satt av plass for en tredje varmepumpe –IK003 som vil bli montert ved ytterligere behov. På bildene under kan man se de to varmepumpene samt røropplegget for distribusjon av kjøling ut til forbrukerne i Mathallen.

Vulkan energisentral -350.02 -IK001 -IK002

Vulkan energisentral kjøledistribusjon 350.02

Hele prosessen skal overvåkes via SD-anlegg, som igjen er tilknyttet toppsystemet som overvåker hele energisentralen og alle VVS anleggene. Oppstart og prøvedrift av anlegget er beregnet å starte ca 15. september 2012. Mathallen åpner rundt midten av oktober 2012. Vi har derfor bare tiden og veien. Jeg vil komme tilbake med mer informasjon rundt dette anlegget etter hvert som tingene kommer på plass.

Tegnigskilde: Norconsult

For å kunne styre og optimalisere energisentralen og tilhørende komponenter på en god og oversiktlig måte, er vi avhengig av et anlegg for sentral driftsovervåking også kalt SD-anlegg. I alle større anlegg for varme, kjøling og ventilasjon er man avhengig av dette. Grunnen er enkel. Anleggene er som regel utstyrt med hundrevis av komponenter som automatisk styrer driften av anlegget. Skal man ha en sjanse til å holde oversikten over alle disse komponentene og deres driftsstatus, må dette samles i et enkelt og oversiktlig system.

SD-anlegget består av et dataskjermbilde med oversikt over alle anleggene i systemet slik som f.eks. ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, fyrkjeler, varmepumper osv. Under ser du et eksempel på et skjermbilde fra et ventilasjonsanlegg.

SD anlegg ventilsjonsanlegg

På bildet over er ventilasjonsanlegget og tilhørende komponenter illustrert på en enkel og grei måte. SD-anlegg kommer i mange ulike utgaver. Utseende og oppbygging kan variere fra anlegg til anlegg, men hovedprinsippet er det samme. Dette anlegget er utstyrt med to frekvensstyrte viftemotorer. En for tilluft og en for avtrekk. På dette bildet ser man at motorene står, og anlegget er ikke i drift. Prosentvis pådrag er lik 0, og det lyser ikke grønt på motorene.

Bildet over viser et tilsvarende anlegg som er i drift. Vi ser her at fargen på den lille trekanten midt på motorene for tilluft og avtrekk lyser grønt, og man kan lese av prosentvis pådrag på motorene. Ellers kan man lese av utetemperatur øverst til venstre i bildet. Man kan også lese av tilluftstemperatur før varmegjenvinner, tilluftstemperatur etter varmegjenvinner og kjølebatteri som er innblåsings temperatur til arealet anlegget betjener. Man kan også lese av avtrekkstemperatur fra lokalet. I tilegg kan man også lese av returtemperatur på væskekurs for varmebatteri.  Dette er standardverdier som bør kunne leses av på SD-anlegget for et hvert ventilasjonsanlegg. På dette anlegget kan man i tillegg lese av den roterende varmegjenvinnerens pådrag i prosent, prosentvis åpning på shuntventil til varmebatteri og kjølebatteri, trykkfall i gjennom ventilasjonsfilteret og trykk på tilluft og avtrekksluft. Man kan også lese av spjeldventilenes stilling, åpen eller stengt. De fleste parametere står oppført med verdi for settpunkt i rød skrift, og den avleste verdien i blå skrift. Det man ikke kan se på dette bilde, men som burde vært med, er virkningsgraden i % på den roterende varmegjenvinneren. Dette er viktig for å kunne ha kontroll på om gjenvinningen av varme i lokalet er god eller dårlig.

SD-anleggene er som regel også utstyrt med kalenderfunksjon og urstyring. Disse brukes til å styre de forskjellige komponentene ute i anlegget på tid. F.eks. er det i et kontorbygg ønskelig at ventilasjonsanleggene reduserer farten eller stoppes når det ikke er folk til stedet på kvelds, nattestid og på helligdager. Urstyringen brukes da til å stille inn når på døgnet ventilasjonsanlegget skal gå. Moderne anlegg er som regel utstyrt med en overstidsbryter montert på veggen et sted i lokalet, der urprogrammet kan overstyres dersom noen jobber utover ordinær arbeidstid. Urstyringen kan også brukes til å nattsenke romtemperaturen ved å senke temperaturen i radiatorkursen i en periode på natta.

SD anlegg samlestokk varmekurs

Bildet over viser samlestokken på en varmekurs på en enkel og oversiktlig måte. Her består den av radiatorkurs, baffelkurs, gulvvarmekurs og 3 ventilasjonskurser. Vi ser her indikasjon på hvilke pumper som er i drift, tur og returtemperatur på de forskjellige varmekursene, trykk og differansetrykk, utetemperatur og prosentvis åpning på shuntene. Alle settpunkter er markert i rødt, mens avlest temperatur er markert i blått. Alle settpunkter skal kunne justeres fra SD-anlegget. Samlestokken for en kjølekurs vil være helt likt bortsett fra at rørene er indikert med blå farge isteden for rød.

Utekompensering

Bildet over viser verktøy for justering av temperaturen i væskekursen til radiatorvarmen. Denne er utekompensert og kurven kan justeres. X-aksen viser utetemperatur. Y-aksen viser temperatur i væskekursen. Kurven justeres på den måten at man legger inn et punkt i kurven for en gitt temperatur i væskekursen, ved en bestemt utetemperatur. F. eks. har vi her stilt inn væsketemperatur Y3 = 45c ved en utetemperatur X3 = 7C. Enkelt og greit betyr dette at dersom utetemperaturen er på 7c vil settpunktet i væskekursen ligge på 45c. Shuntventilen i varmekursen justerer denne temperaturen ved å la mer eller mindre varmt vann slippe igjennom etter behov. Denne kurven har 4 punkter  som kan flyttes vannrett eller loddrett. Kurven er derfor ikke lineær og dette gir flere muligheter til å stille inn ønsket temperatur.

SD anlegg varmepumpe mot brønnpark

Bildet over viser SD-anleggets oversiktsbilde fra kald side av varmepumpene i energisentralen på Vulkan og brønnkursen. Det er lett å se at med alle de verdier som leses av og justeres her, så hadde det blitt vanskelig å holde oversikten uten et SD-anlegg å støtte seg til.

Nederst i hvert bilde kan man se de siste alarmene som har blitt trigget.

SD anlegg alarmliste

Trykker man på den gule varseltrekanten nederst til venstre i bilde, kommer man inn i alarmlista. Her kan man se alle alarmer som har blitt utløst. Alle settpunkter og driftsmoduser i anlegget har alarmovervåkning. Dersom settpunktene ikke overholdes, trigger dette en alarm for å varsle driftspersonellet om avviket. Blir f. eks. temperaturen over en føler for høy, eller stopper en pumpe som har driftsignal, vises dette som en alarm i alarmlista. Alarmene er som regel delt inn i kategorier, etter hvor viktige de er. Stopper en av varmepumpene, er dette å anse som kritisk for anlegget. Alarmen dukker opp øverst i alarmlista. I tillegg går det ut SMS-varsling og e-post til driftspersonellet, slik at de umiddelbart blir varslet og kan utføre nødvendige tiltak. En alarm på tilluftstemperaturen til et ventilasjonsanlegg er ikke så kritisk. Dette fører i verste fall til at anlegget stopper, og dette kan vente til neste dag. Denne alarmen legger seg også i alarmlista, men blir ikke ytterligere varslet. Nye alarmer kommer frem med rød tekst. Det blinker også i føleren der alarmen er trigget. Alarmene kvitteres av driftspersonellet. Er feilen rettet opp, forsvinner alarmteksten helt. Er de kun kvittert ut men ikke rettet opp, skifter alarmteksten farge til grønt.

Et SD-anlegg gjør det også mulig å fjernstyre driften av et anlegg. Man er ikke lengre avhengig av å være til stede på plassen der anlegget er lokalisert. Dersom SD-anlegget er tilknyttet internett, kan man overvåke anlegget fra en hver lokasjon med internettilkobling. I praksis betyr dette at driftspersonalet kan overvåke mange anlegg som er lokalisert over et spredt område fra et og samme sted. Behovet for å være på stedet hele tiden bortfaller og dette effektiviserer driften.

Som jeg skrev tidligere i innlegget finnes det mange typer SD-anlegg. Jeg kommer til å ta for meg flere typer og oppbygningen av disse med fordeler og ulemper, bygget på egen erfaring i senere innlegg.

Det er en stor dag og man har nå fått navnet sitt på døra til Energisentralen. Er det ikke flott?

Energisentralen kan ta i mot varmeenergi fra solfangeranlegget på Bellona huset. Denne driftsmodusen kan kombineres med varmepumpedrift, kjølemaskindrift og frikjøling.

Under ser du bilder av solfangeranlegget som dekker deler av fasaden på Bellona huset.

Bellona huset

Bellona huset solfangeranlegg

Under ser du bilde av 3 varmevekslere som skiller glykolvæsken som sirkulerer i selve solfangeranlegget fra resten av varmesystemet. Det er bygget slik fordi væsken i solfangeranlegget kan fryse ellers. Varmeenergien overføres her uten blanding av væskekursene.

Varmevekslere for glykolkurs til solfangeranlegg

Tur/retur solvarme

Systemskjema solfangeranlegg

Trykk på bildet for å få det større

Solvarme overføres til Energisentralen i gjennom varmeveksler -LV011, plassert i teknisk rom på Bellona huset, dersom temperaturen overstiger innstilt verdi. Her overføres varmeenergi til varmekurs i Energisentralen. Varmen distribueres deretter enten via akkumulatortankene videre ut på de forskjellige byggene, eller så dumpes den i brønnene og lagres. Solfangeranlegget har også en akkumulatortank som sørger for å utjevne temperatursvingninger i kretsen. Den innstilte verdien for når solfangeranlegget skal levere varmeenergi må alltid ligge over den temperaturen som energisentralen leverer. Hvis ikke risikerer man at varmeenergien leveres feil vei.

Varmeveksler for overføring av varmeenergi fra solfangeranlegg til Energisentralen

Akkumulatortank for solvarmekurs

Solfangeranlegget er konstruert slik at det først forsyner Bellona huset lokalt med varmeenergi før det forsyner energisentralen. Ved en gitt innstilt temperatur der Bellona huset har fått dekket sitt varmebehov, sendes overskuddsvarmen videre til Energisentralen via varmeveksler -LV011.  Det sitter shuntventiler i kursen som styrer væskestrømmen enten direkte ut på Bellona huset sitt varmeanlegg, eller via varmeveksler til Energisentralen. Varmeenergien som leveres fra solfangeranlegget og til Bellona Huset, leveres inn på returkursen på samlestokken til bygget.

Sikkerhetsløsninger på Bellona huset håndterer overoppheting av solvarmekrets.

Frikjøling

Frikjøling er en driftsmodus som kan benyttes ved overgangen vår/sommer. Den benyttes når varmebehovet er så lavt at varmepumpene ikke er i stand til å kvitte seg med varmeenergien til varmevekslerne ute på hvert enkelt bygg, når anlegget kjøres i varmepumpedrift. Siden man i løpet av vinteren har bufret opp en betydelig mengde med kjøleenergi i brønnene, kan man nå ved hjelp av brønnpumpene transportere denne energien opp fra brønnene, og levere den inn på isvannskursen, uten at varmepumpene trenger å være i drift. Skulle det likevel bli et varmebehov, dekkes dette av fjernvarmevekslerne. De dekker også alt behov for varmt tappevann i denne driftsmodusen. Det vil alltid være en vurdering om hvor vidt det lønner seg å kjøre anlegget i denne driftsmodusen og kjøpe fjernvarme, eller om man skal sette anlegget i kjølemaskindrift, og bruke spillvarmen til forvarming av tappevann, og oppvarming av byggene. Frikjøling brukes altså som en driftsmodus i perioden om våren der varmepumpedrift ikke er ideelt, grunnet lav etterspørsel etter varme, og man forsatt har et moderat kjølebehov og god kjølekapasitet fra brønnene.

Frikjølingdrift

Trykk på bildet for å få det større

Systemtegningen over viser hvordan væskestrømmen går. De uthevede lilla strekene og pilene viser veien. Vi begynner ved brønnpumpene, JP010 og JP011. Disse sørger for å sirkulere væsken i brønnkursen. Væsken går ned i brønnene, avgir varme og tar med seg kjøleenergi opp igjen. Væskestrømmen går så videre i gjennom akkumulatortanken som sørger for å utjevne svingninger i temperaturen, og fungerer som en buffer dersom brønnpumpene skulle stoppe. Væskestrømmen fortsetter så videre i gjennom kjøleveksler LK001. Her tar væsken opp varmemenergi  fra veksler og kjøler ned væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Væskestrømmen returnerer så tilbake via akkumulatortank og ned i brønnene igjen for å ta til seg ny kjølenergi, før den starter på en ny syklus i systemet. I denne driftsmodusen som de andre, er det en rekke shuntventiler i rørsystemet som sørger for å lede væskekursen dit man vil ha den. Se systemskjema for detaljer om dette.

Prinsippskisse kjølemaskindrift

I sommerhalvåret kjøres energisentralen i kjølemaskindrift. Som tidligere beskrevet skjer det ingen endring i driftsformen internt i varmepumpene. Det er ute på anlegget endringene skjer. Ved hjelp av shuntventiler styres varme og kjøleenergien dit man vil ha den. Jeg tar også i dette tilfelle kun for meg varmepumpe IK001 da prinsippet er det samme for alle varmepumpene.

På varm side skjer følgende:

Sirkulasjonspumpe JP002 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken følger røde piler. Ventil SC002 mot varmeveksler LK002 åpner. Ventil SC003 mot akkumulatortanker er stengt. Grunnen til at vi ikke leder væsken mot akkumulatortankene er at byggene i denne driftsmodusen ikke kaller på varme. Væskestrømmen fortsetter så videre mot varmeveksler LK002. Når væskestrømmen sirkulerer i gjennom denne veksleren avgir den varmeenergi til væsken i brønnkursen. Varmeenergien transporteres deretter ned i brønnene og lagres der. Etter å ha sirkulert ut på anlegget og i gjennom varmeveksler til brønnkurs, returnerer væskestrømmen tilbake til varmepumpene (blå piler) for å bli varmet opp igjen, og starter så ferden på nytt

Kjølemaskindrift varm side

Trykk på bildet for å få det større

Kjølemaskindrift kald side

Trykk på bildet for å få det større

På kald side skjer følgende:

Pumpe JP001 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken som er glykol eller spribasert, følger så rørene ned i gjennom en akkumulatortank. Denne tanken akkumulerer kald væske for å utjevne svingninger i temperaturen fra varmepumpen. Den fungerer også som en buffer dersom varmepumpen skulle stoppe. Etter å ha passert akkumuleringstanken, følger den de blå pilene videre bort til kjøleveksler LK001. Her overføres kjøleenergi fra veksler og til væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Om sommeren dumpes all kjøling via denne veksleren og ut på kjølekurs til de forskjellige byggene, da kjølebehovet på hvert enkelt bygg er så stort at dette lar seg gjøre. Væsken returner via akkumulatortanken og tilbake til varmepumpen. Her overfører væsken den varmen den har tatt opp i fra kjøleveksler til varmepumpa før den går ut igjen på en ny runde. Alt foregår via lukkede systemer.

Prinsippskisse varmepumpedrift

Varmepumpedrift

I vinterhalvåret kjøres energisentralen i varmepumpedrift. Det er ikke noe fast dato for når denne driftsmodusen trer i kraft. Overgangen gjøres manuelt, og foretas når behovet for romoppvarming melder seg. Er det en varm høst kan man utsette dette lenge. Byggene på Vulkan som er tilknyttet energisentralen er energiøkonomiske bygg, og internvarmen i bygget kan tilfredsstille behovet for oppvarming lengre enn vanlige bygg.

Våre varmepumper som er av fabrikat Novema, går alltid på samme måte. Det er ikke slik som i mange andre varmepumper der hele prosessen snues slik at kondenser blir fordamper og fordamper blir kondenser. Intern i varmepumpa er det altså ikke noen forskjell på om man kjører energisentralen i varmepumpedrift eller som kjølemaskin. Det er ute i anlegget forandringene skjer. Jeg har i tidligere innlegg beskrevet forskjellige typer shuntventiler. Disse ventilene er den viktigste innretningen i varmesystemet når det gjelder å kjøre i de forskjellige driftsmodusene. Hele energisentralen og tilhørende anlegg er utstyrt med shuntventiler av alle mulige slag. Disse ventilene er strategisk plassert i rørnettet, og brukes til å lede væskestrømmen den veien man vil ha den.

I tegningene jeg har lagt ved for å illustrere de forskjellige driftsmodusene, er shuntventiler merket med enten SC eller SB. SB001 er et eksempel på nummer på en ventil. SC012 er eksempel på nummeret på en annen. Røde piler viser retningen på væsken på turkursen. Blå piler viser retningen på væsken på retukursen

Ï forklaringen tar jeg kun for meg varmepumpe IK001 da prinsippet er det samme for alle varmepumpene.

På varm side av varmepumpen skjer følgende:

Pumpe JP002 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken følger røde piler. Ventil –SC003 mot akkumulatortanker åpner og ventil -SC002 mot varmeveksler LK002 til brønnpark stenger. Væsken sirkulerer så videre bort og i gjennom akkumulatortankene og bufres her. Når disse har nådd innstilt temperatur åpnes det en ventil som sender væsken ut på anlegget og videre til varmevekslere tilknyttet hvert enkelt bygg. Akkumulatortankene er der for å akkumulere varme slik at man slipper svingninger i temperaturen ut til forbrukerne. De fungerer også som en reserve dersom varmepumpene skulle stoppe. Etter å ha sirkulert ut på anlegget og i gjennom varmevekslerne til hver enkelt forbruker, returnerer væskestrømmen tilbake til varmepumpene (blå piler) for å bli varmet opp igjen, og starter så ferden på nytt.

Trykk på bildet for å få det større

På kald side av varmepumpa skjer følgende:

Pumpe JP001 starter opp sammen med varmepumpa. Væsken som er glykol eller spribasert, følger så rørene ned i gjennom en akkumulatortank. Denne tanken akkumulerer kald væske for å utjevne svingninger i temperaturen fra varmepumpen. Den fungerer også som en buffer dersom varmepumpen skulle stoppe. Etter å ha passert akkumuleringstanken, har væsken to veier den kan gå. Den kan enten følge de blå pilene videre bort til kjøleveksler LK001. Her overføres kjøleenergi fra veksler og til væskestrømmen som kommer fra hovedkursen til hvert enkelt bygg. Alternativt går væskestrømmen via brønnpumpene (Røde piler) og kjøleenergien akkumuleres i brønnparken. Væsken returner så enten fra kjøleveksler eller fra brønnene via akkumulatortanken og tilbake til varmepumpen. Her overfører væsken den varmen den har tatt opp i fra kjøleveksler eller brønnpark til varmepumpa før den går ut igjen på en ny runde. Alt foregår via lukkede systemer.

Det som avgjør hvor hoveddelen av væskestrømmen går, det være seg brønnpark eller kjøleveksler, er behovet for kjøling rundt på byggene. På sekundærside av kjøleveksler LK001, sitter det en temperaturføler (RT017) på tursiden. Settpunktet på denne temperaturføleren avgjør åpningsgraden på shuntventil SB001 på primærsiden av veksleren. Ved behov for mer kjøling åpner shunten og sirkulerer væsken i gjennom kjøleveksleren. Er det ikke behov stenger shuntventilen og sirkulasjonen over veksleren opphører. Dette går trinnløst og så lenge shuntventilen har litt åpning sirkulerer væskestræmmen både over veksler og ned i brønnene. Når shunventilen er helt stengt og sirkulasjonen opphører går all væsken ned i brønnene og kjøleenergien blir lagret her.

Trykk på bildet for å få det større

Ved overgang til annen driftsmodus må varmepumper stoppes mens automatikken åpner og lukker shuntventiler og starter og stopper pumper slik de skal kjøres ved aktuell driftsform. Dette tar som regel et par minutter.

Energisentralen på Vulkan har i hovedsak 3 driftsmoduser.

-          Varmepumpedrift

-          Frikjøling

-          Kjølemaskindrift

Om vinteren når det er stort behov for varme, kjøres anlegget i varmepumpedrift

Om våren og høsten er det lite behov for varme, men kjølebehovet vil alltid være der grunnet kjøle og fryserom som alltid er i drift. Vi kjører da anlegget i frikjølingsdrift

Om sommeren er det lite behov for varme, men det er stort behov for kjøling. Da kjøres anlegget i kjølemaskindrift.

Vi har også en driftsform som kalles Solfangerdrift. Denne kan kombineres med alle de andre driftsformene. Ved solfangerdrift hentes varme fra solfangeranlegget i Bellona huset. Ellers har vi noen driftsformer der vi kan kombinere de forskjellige driftsmodusene for å optimalisere driften. Dette gjøres i perioder der utetemperaturen svinger mye i løpet av døgnet slik som vår og høst. Jeg skal forklare hver enkelt driftsmodus i egne innlegg.

Kapasiteter:

Varmeproduksjon:                                             Nominelt ca. 500kW.

Kjøleproduksjon:                                                Opp til 900kW.

Kjøleproduksjon til Mathallen:                        80kW

Varmepumpedrift mot brønner:                      Avhengig av temperaturen i brønner

Tørrkjølere:                                                          2 x 450 kW.

Overføring av varme fra solfangere:               Maks 200kW.

Dimensjonerende uttak hos forbrukere:

Varme                                                                   510 kW.

Kjøling                                                                  900 kW.

Det finnes flere typer shuntventiler. En shuntventil er en innretning for trinnløs regulering av væskestrømmer. Den består av selve ventilen montert i væskekretsen, og en elektromotor for automatisk lukking og åpning av ventilen. Ventilen er enten to, tre eller fireveisstyrt. Dette betyr at den enten stopper væskestrømmen helt når den stenger, eller så kan den lede væskestrømmen i flere forskjellige retninger.

2 veis shuntventil

3 veis shuntventil

4 veis shuntventil

De vanligste bruksområdene for en shuntventil er som følger:

Fjernvarme og nærvarmeanlegg

Fjernvarmeanlegg

Energisentral

Energisentral

Ventilasjonsanlegg

Ventilasjonsanlegg

Fjernvarmeanlegg

Et fjernvarmeanlegg består av to varmevekslere. En for romoppvarming og ventilasjonsvarme, og en for oppvarming av tappevann. Begge varmevekslerne er utstyrt med hver sin shuntventil. Shuntventilen er plassert på turrøret på primærsiden av varmeveksleren. Det som skjer er at dersom det er behov for å heve temperaturen på væsken i sekundærsiden (radiator, ventilasjon eller tappevannskurs), åpner shuntventilen og slipper igjennom væske som alltid er varmere enn behovet for varme på sekundær side. På denne måten varmes væsken på sekundærsiden av veksleren opp. Når ønsket temperatur er oppnådd begynner shuntventilen å stenge. Siden denne jobber trinnløst, vil den hele tiden regulere væskestrømmen på primær side på en slik måte at temperaturen på sekundær side holdes jevn.

Shuntventil for radiator og ventilasjonskurs. Primærside av fjernvarmeveksler

 

Shuntventil for varming av tappevann. Primærside tappevannsvekslerveksler

Prinsippskisse for en fjernvarmeveksler

I et fjernvarmeanlegg styres denne prosessen som regel etter en utekompensert temperaturkurve for radiator og ventilasjonskurs. En 20-80 kurve er den vanligste temperaturkurven. Dette betyr at ved + 20c utetemperatur vil systemet kalle på +20c i sekundærkursen. Denne temperaturen stiger linjert etter som utetemperaturen faller helt til den når – 20c. Da kaller sekundærsiden på +80c. Kurven er justererbar. Tappevannstemperaturen følger en flat kurve. Det betyr at settpunktet er fast og skal alltid ligge på minimum 65c grunnet fare for legionella.

Vanlig lineær fyringskurve i et fjernvarmeanlegg

Fyringskurvene samt en rekke andre parametere justeres og styres av regulatoren til fjernvarmeveksleren.

Standard fyringsautomat fra Hafslund varme av typen Siemens RVD 144

Det finnes regulatorer på markedet der du kan dele fyringskurven opp i flere punkter. (ikke lineær fyringskurve).  Dette gjør at du får en enda bedre regulering og kontroll på hvilken temperatur du vil ha i sekundærkursen ved en gitt utetemperatur.

Energisentral

I energisentralen har vi flere typer shuntventiler. Disse er montert i tilknytning til varme og kjølevekslere, samt i rørnettet for styring av væskestrømmen i forhold til forskjellige driftsenarier. Disse driftsenariene vil jeg komme nærmere inn på i senere innlegg.

Shuntventil for regulering og styring av væskeretning i Energisntralen

Ventilasjonsanlegg

I ventilasjonsanlegg brukes shuntventiler for regulering av pådrag til vannbårne varmebatterier og kjølebatterier. I eldre ventilasjonsanlegg er det også vanlig med glykolbaserte varmegjenvinnere. Pådraget her reguleres også av shuntventiler.

Shuntventil for regulering av væskemengde til et kjølebatteri i et ventilasjonsanlegg

Shuntventiler brukes også til VAV styring lengre ute i anlegget. Her benyttes de til regulering av luftmengden i rommet ut i fra gitte settpunkter for Co2 og temperatur i rommet. Dette kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Shuntventil eller VAV spjeld for regulering av luftmengde.

Kilder:

http://takogventilasjon.no

http://www.arnebergli.no

http://rb.lokalguiden.no

http://hafslund.no

 

 

Platevarmeveksler

Bildet over viser en prinsippskisse av en platevarmeveksler.

Platevarmeveksleren er bygd opp av et antall identiske plater med bølget overflate satt sammen til en ”pakke”. Disse platene presses sammen av bolter. Den bølgete eller riflete overflaten fører til at strømningen blir turbulent og dermed varmeovergangen mer effektiv. Langs kanten av platene har man gummipakninger slik at varm og kald væske strømmer i mellom platene på annenhver side. Enkelt forklart. På den ene siden av platen går det kald eller varm væske som kjøles ned, eller varmes opp av væsken på den andre siden av platen, uten at det foregår noen blanding av de to væskene. Det er kun varmeenergien som overføres. En platevarmeveksler er enkel å holde ren, da den kan skrus fra hverandre og platene spyles. Man kan også enkelt utvide kapasiteten på den ved å montere flere plater.

Til sammen har vi per i dag 25 varmevekslere for varme og kjøling tilknyttet energisentralen på Vulkan. Alle er av typen platevarmeveksler. Dette er den mest vanlige typen varmeveksler for varming og kjøling av bygg. Bildet under er av en platevarmevekslerpakke for fjernvarme. Den består av to varmevekslere. En for romoppvarming og ventilasjonsvarme, og en for oppvarming av tappevann. Denne typen oppvarming er en fullverdig og vanlig måte å varme opp bygg og tappevann tilknyttet fjernvarmeanlegg.

Bildet over viser et Fjernvarmeanlegg

Forskjellen mellom et konvensjonelt fjernvarmeanlegg og det vi har på Vulkan, er at vi forvarmer vannet til oppvarming og tappevann med egenprodusert varme  fra Energisentralen. Dette betyr at vi på milde vinterdager klarer oss med egenprodusert varme til oppvarming. Fjernvarme blir kun benyttet som spisslast når det blir veldig kaldt ute. Når det gjelder tappevann er det krav til en minimumstemperatur på 65C grunnet fare for legionellasmitte. Siden Energisentralen produserer maks 60C vann, trenger vi alltid spisslast med fjernvarme her. På bildet under kan du se et typisk arrangement med vekslere fra Hafslund fjernvarme og nærvarmevekslere tilknyttet Energisentralen. De grå boksene er nærvarmevekslere. De blå er fjernvarmevekslere.

Bildet over viser et nær/fjernvarmeanlegg Vulkan Energisentral (Bellona huset)

Forskjellen på et vanlig fjernvarmeanlegg og dette anlegget er at vannet som skal varmes opp først passerer igjennom nærvarmeveksleren før det går videre i gjennom fjernvarmeveksleren. Dersom innstilt temperatur oppnås i nærvarmeveksleren, blir det ikke ytterligere oppvarmet i fjernvarmeveksleren. Det bare sirkulerer igjennom. Shuntventilen til fjernvarmeveksleren vil holde stengt og gir derfor ikke noe temperaturløft på vannet som strømmer igjennom. Blir behovet for varme større enn det som Energisentralen klarer å produsere, vil vannet etter å ha blitt forvarmet i nærvarmeveksleren bli ytterligere varmet opp ved at shuntventilen på fjernvarmeveksleren åpner og hever temperaturen ytterligere. Jeg vil ta for meg de forskjellige komponentene i et fjernvarmeanlegg i et senere innlegg. På bildet under kan du se et utsnitt av systemtegning for et vekslerarrangement i energisentralen på Vulkan.

Bildet over viser systemtegning over nær/fjernvarmeanlegg Vulkan Energisentral

Kilder:

http://energi.no

http://hoh.no

NTNU  (s.4)

En varmeveksler er en viktig innretning i et varmeanlegg, og disse har vi mange av på Vulkan. Det finnes flere typer varmevekslere. Radiatoren på veggen på kontoret ditt er en varmeveksler. Det samme er radiatoren i en bilmotor. Prinsippet med en varmeveksler er varmeoverføring fra et miljø til et annet. Radiatoren i bilmotoren overfører varme fra kjølevannet og ut til lufta omkring etter vann til luft prinsippet. For å forsterke virkningsgraden av denne varmeoverføringen sitter det en vifte som blåser lufta i gjennom radiatoren ved behov.

Ellers er de vanligste typene varmeveksler som følger:

Rørvarmeveksler

Platevarmeveksler

Varmebatteri

Rørvarmeveklser

Det finnes mange typer, men prinsippet er stort sett det samme.  Man har ett rør inni et annet.  Man lar den varme væsken strømme gjennom det indre røret, mens den kalde væsken strømmer i ringrommet mellom de to rørene. Varmeveksleren fungerer enten medstrøms eller motstrøms. Se prinsippskisser under.

Motsrøms                                           Medstrøms

Varmebatteri

Radiatoren i en  bilmotor er et eksempel på et varmebatteri. Denne overfører varme fra kjølevannet og ut til lufta omkring etter vann til luft prinsippet. For å forsterke virkningsgraden av denne varmeoverføringen sitter det en vifte som blåser lufta i gjennom radiatoren ved behov.

I hus med vannbåren varme er radiatorvarmeveksleren et eksempel på et varmebatteri og en vanlig innretning. Denne henger på veggen, og en strøm med varmt vann går i gjennom den. Lufta på utsiden av radiatoren er som regel kaldere enn vannet inne i radiatoren. Det skapes derfor en oppdrift av kald luft rundt radiatoren som tar med seg en del av varmen fra radiatoren. Dette fører til at lufta i rommet blir varmere. Se prinsippskisse under.

Radiator for romoppvarming        Prinsippskisse

Platevarmeveklser

Den vanligste varmeveksleren for overføring av varme og kjøleenergi i bygg er en platevarmeveksler

Platevarmevekslerens oppgave er å overføre varme mellom to væsker eller gass-strømmer med forskjellig temperatur uten å blande dem sammen.

I norske fjernvarmeanlegg er de fleste byggene knyttet til fjernvarmenettet via en platevarmeveksler. I varmeveksleren overføres varme fra fjernvarmevannet til vannet som sirkulerer i byggets egen varmekrets.  Varme overføres fra det varmeste vannet til det som er kaldere.

Det skjer ingen form for innblanding av fjernvarmevann i byggets oppvarmingssystem. Det er kun varmeenergi som overføres gjennom veggene i rørene/platene som skiller de to vannstrømmene.

Platekjøleveksler                                                Platevarmeveklser

Siden det er platevarmeveksleren som hovedsaklig overfører varme i Energisentralen på Vulkan er det denne typen varmeveksler jeg kommer til å skrive mest om. Det kommer derfor et nytt innlegg der jeg tar for meg denne i detalj.

Jeg setter pris på tilbakemeldinger på de innleggene jeg lager. Legg gjerne igjen en kommentar dersom du har synspunkter på det jeg skriver eller kontakt meg direkte.

Kilder:

http://www.energifakta.no http://ener.no http://ansatte.hin.no/ http://vvsforum.no/ http://aircoil.se/ http://hoh.no/ http://energifakta.no/ http://www.apv.no/ http://bitbok.no http://bentzenge.no http://eblogg.org/

Har du lyst til å kjøpe bolig på Vulkan? Salget er i gang.

Vulkan – Nordre kvartal

Se leilighetene

Om vulkan

Bildet er hentet fra Vulkanoslo.no

Energisentralen på Vulkan henter og lagrer energi fra 14 brønner som er boret under energisentralen. Disse borehullene går 350 meter ned i grunnen og fungerer som lagringsrom for varme om sommeren, og lagringsrom for kjøling om vinteren. I tillegg har vi boret 60 nye hull under det som skal bli Nordre kvartal. Når dette står ferdig får vi en betydelig større brønnpark og lagringskapasiteten blir dermed betydelig større.

Prinsippet er egentlig ganske enkelt. Om sommeren trenger vi ikke mye varme. Kjøleenergien man må produsere til comfortkjøling, dataromskjøling, kjøl og fryserom osv. genererer varme. Denne varmen sender man ned i brønnene og lagrer den der hele sommeren. Når vinteren kommer, tar man opp igjen denne varmeenergien og bruker den til å varme opp byggene. På samme måte som det produseres varmeenergi når man produserer kjøling, produseres det kjøleenergi når man produserer varme. Om vinteren er det mindre behov for kjøling. Derfor putter man overskuddet av produsert kjøleenergi ned i brønnene, samtidig som man henter opp varmeenergien som man produserte når det var varmt ute. Sånn går syklusen året igjennom. Ganske genialt ikke sant?

Bildet hentet fra NGU

Energisentralen på Vulkan forsyner i dag 6 forskjellige bygg med varme og kjøling.

- Scandic hotell

- PS hotell

- Fabrikken

- Søndre bolig og Næring

- Mathallen

- Bellona huset

På bildet over kan du se en av kjølekursene (sort isolasjon på rørene) og en av varmekursene (hvit isolasjon på rørene) i Energisentralen.

Kjøleleveransen er 100 % forsynt fra Energisentralen. Varmeleveransen kommer også fra Energisentralen. Dette er et såkalt lavtemperaturanlegg som leverer mellom 40C og 55C vann på tursiden. Benytter vi oss av solvarmeanlegget, kan vi levere opp mot 80C vann. Dette er mulig på solrike dager vår, sommer og høst. På kalde dager «spisser» vi med varme fra Hafslund fjernvarme. Helst vil vi prøve å unngå dette da fjernvarme er mindre miljøvennlig enn den nærvarmen vi produserer. Dessuten er det slik at det koster penger å kjøpe fjernvarme. Den varmen vi produserer selv, selger vi til byggene på samme måte som Hafslund varme selger sin varme til oss og andre i byen. Det eneste bygget vi eier på området som ikke er tilknyttet Energisentralen, er Dansens hus. Dette bygget eksisterte før energisentralen ble etablert, derfor er dette varmet opp kun med fjernvarme. Kjøleproduksjonen foregår ved hjelp av vanlig DX kjøling. Målet må jo være å koble dette bygget til vårt nærvarme og nærkjølings nett.

Behovet for nødkjøling eller backupkjøling som det også kalles er reelt. Et større jordvarmeanlegg forsyner som regel mange forskjellige kjølesystemer med isvann. De vanligste kjølesystemene er.

- Ventilasjonsskjøling/comfortkjøling

- Kjøl og fryserom

- Kjøledisker (butikk)

- Dataromskjøling

Ventilasjon og comfortkjøling er vanligvis ikke å regne som kritiske anlegg. Bor du på et hotell og airconditionanlegget på rommet ditt slutter å virke vil nok dette bli lite bekvemt på en varm sommerdag, men du vil ikke lide noen nød. Stopper derimot kjøleleveransen til kjøl og fryserom på det samme hotellet, er det bare et spørsmål om tid før det blir problemer. Det sier seg selv at matvarer skal oppevares i en gitt romtemperatur og mattilsynet er strenge på dette. Maten kan tilsynelatende virke helt ok selv om den har ligget for varmt i noen timer. Den må likevel kastes grunnet fare for oppblomstring av bakterier og dette kan bli veldig dyrt.

Det første man vil merke dersom kjøleleveransen opphører, er at hotellets datasystemer går ned. Dette kan føre til at både bookingsystem, SD anlegg og annet automatikk slutter å fungere. Dette fordi datamaskiner som styrer disse systemene står i hotellets serverrom. Blir det for varmt her kan datamaskinene havarere. Grunnen til at datasystemene havarerer først, er at serverrom som regel kun er utstyrt med en fancoil. En fan coil er en direktevirkende vifte der vann med en temperatur på +10c til +12c (kan variere) sirkulerer gjennom en radiator der det sitter en vifte i bakkant som dytter lufta i gjennom, akkurat som en vifteovn. Siden en fancoil krever den laveste temperaturen på isvannet som varmepumpene produserer for å virke er det altså her problemet merkes først.

Bildet over viser et eksempel på en Fancoil

Nesten samtidig som fancoilen på datarommet slutter å kjøle, merkes det raskt at kjølebaffelen på hotellrommet slutter å kjøle. En kjølebaffel er varmeveksler hvor noe av inneluften blir nedkjølt og resirkulert til rommet sammen med frisk luft. Denne fungerer ellers på samme måte som en fan coil men har sitt arbeidsområde ved en temperatur på mellom +12c og +16c så her tar det litt lengre tid før problemet merkes.

Bildet over viser et eksempel på en kjølebaffel

Kjøl og fryserom er som regel kompressorstyrte. Dette betyr at det er et lukket system med kompressorer og freon gass som står for selve nedkjølingen av rommet. Et slikt system benytter isvann fra varmepumpa til å kjøle ned kompressorene og kondensatvannet. Dette fordi man benytter varmen som kompressorene utvikler til å drifte vdarmepumpa og heve temperaturen på varme side i systemet. Et slikt anlegg krever en isvannstemperatur på rundt +20c for å jobbe effektivt. Jeg har selv erfart at da varmepumpene stoppet en gang, kom temperaturen på isvannet opp i mot +40c uten at temperaturene i kjøl og fryserom steg nevneverdig i den tiden varmepumpene stod. Et viktig unntak fra denne regelen er kjøl og frysedisker lik de vi finner i butikker og supermarkeder. Isvannskursen i disse anleggene har som regel en arbeidstemperatur på -5c til -8c, og er helt avhengige av umiddelbar backup i form av nettvannskjøling på kondensatsiden ved stopp i kjøleleveransen.

Bilde over til venstre viser et eksempel på kjøleelementet i et kjølerom. Bildet til høyre viser kompressordelen (kondenseren)

Temperaturene jeg har listet opp er erfaringstall og kan variere på forskjellige typer anlegg.

Det jeg vil frem til er at kompressorstyrte anlegg som er koblet til en isvannskrets, det være seg om det blir forsynt fra en varmepumpe eller andre energigivere, kan klare seg lengre enn kjølesystemer som kjøler med isvann direkte. Jeg mener at alle tekniske installasjoner som er avhengige av kjøling burde vært utstyrt med kompressorstyrte kjøleanlegg, men dette blir alltid et kostnadsspørsmål. Fan coils er billigere og tar mindre plass og blir naturlig nok da valgt i små rom slik som serverrom og lignende. Det er derfor desto viktigere at disse anleggene blir utstyrt med nødkjølingsanlegg i tilfelle stopp i leveransen av isvannskjøling.

Det største problemet med nødkjølingsanlegg er at dette har en tendens til å bli glemt under prosjektering og bygging av nye kjøleanlegg. Når man prosjekterer et kjøleanlegg er det ofte slik at ingen tenker på konsekvensene ved en eventuell stopp i kjøleleveransen. Ofte glemmer man at et kjøleanlegg i det hele tatt kan havarere. Jeg ser nå bort i fra hotellrommet da dette ikke er et reelt problem og man kan åpne vinduet eller gå ut i solen å kose seg i stedet.

Da er det verre med datarommet der hotellets automatikk og styringsanlegg står plassert. Går disse systemene ned kan hotellet ikke fungere.

Et nødkjølingsanlegg er en backup som skal slå inn dersom det vanlige kjølesystemet kollapser. For datarom er et nødkjølingsanlegg nesten identisk med det vanlige kjøleanlegget. Det består av en fan coil, stort sett helt lik den som kjøler til daglig. Forskjellen er at den får kaldt vann fra en annen kjølekrets. Som regel er det enklest å koble isvannsrørene fra denne maskinen til kommunalt nettvann (springvann). Vannet i springen holder som regel en temperatur på +5c til +12c avhengig av årstid. Dette er omtrent samme temperatur som vannet som kommer i fra varmepumpa gir ved normal drift. Det er i de fleste kommuner forbudt å bruke nettvann som hovedkjøling men å bruke det som nødkjøling er lov dersom det ellers er fare for liv og helse, eller at det får store økonomiske følger at kjølingen forsvinner. Alternativt kan en vanlig luft til luft kjølemaskin brukes som nødkjøling.

Nødkjlølingsanlegget betjenes enten manuelt ved å starte fancoil med bryter og å åpne kraner, eller så monteres det en automatikk som starter anlegget ved en gitt temperatur. Som regel er denne satt 3c – 5c over settpunktet til kjøleanleggets innstilte romtemperatur.

Her er en film som ble produsert av elever ved Westerdals skole på Vulkan. Filmen tar for seg mat og drikkefestivalen Forsmak som ble arrangert i Mathallen på Vulkan 2-3 Mars 2012.

http://vimeo.com/couchmode/user2411078/videos/sort:date/38906805

I dag var det et TV team fra NRK på Vulkan og laget reportasje om Vulkan og energisentralen. Sendes før dagsnytt 19 i kveld.

Oppdatert:

Link til programmet: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/835161/

Energisentralen på Vulkan består i dag av en hovedsentral og en vekslersentral Hovedsentralen er plassert under Mathallen. Vekslersentralen er plassert i underetasjen på Scandic Hotell.

Energisentralen produserer i dag varme og kjøling ved hjelp av 2 varmepumper (IK1 og IK2)

Effekter:

IK1 varme: 360 KW

IK1 kjøling: 420 KW

IK2 varme: 680 KW

IK2 kjøling 715 KW

På bildet ovenfor ser du varmepumper

Tilknyttet energisentralen sitter det 6 vekslersentraler for nærkjøling og seks vekslersentraler for nær og fjernvarme. Siden vannet i energisentralen er en lukket kurs sirkulerer eget vann fra de forskjellige byggene gjennom disse vekslerne og tar opp energi fra den lukkede kursen i energisentralen. På denne måten unngår man at hele systemet tømmes for vann ved en evt. lekkasje i anlegget. Kjølekursen i energisentralen er dessuten fylt med glykol og dette vil man unngå å blande med radiatorvannet.

På bildene over ser du vekslersentraler for nærkjøling til venstre. På bildet til høyre ser du en vekslersentral for nær og fjernvarme.

På varm side av varmepumpene forvarmes radiatorvann og tappevann til mellom 45c og 55c via nærvarmevekslere. Vannet sirkulerer så videre gjennom fjernvarmeveksleren og temperaturen blir hevet ytterligere ved behov. Temperaturen på tappevannet vil alltid bli hevet til 65c for å hindre oppblomstring av Legionella. På kald side av varmepumpene har vi kun nærkjølevekslere siden vi produserer all kjøling selv.

Se flere bilder fra energisentralen her

Til daglig jobber jeg som driftstekniker i Vulkan Infrastruktur og Drift AS (VIDAS) Dette er et heleid datterselskap av Aspelin Ramm Eiendom As. Min jobb består hovedsakelig i å drifte Energisentralen i Maridalsveien 17 i Oslo i samarbeid med Oras som har bygget sentralen for oss. Denne sentralen forsyner hele det nye området på Vulkan med varme og kjøling. Pr. dags dato dekker den Bellona huset, Mathallen, Fabrikken og Søndre kvartal. Høsten 2013 leverer den også til hele Nordre kvartal som nå er under oppføring. Anlegget benytter seg av jordvarme for kjøle og varmeproduksjon, samt solvarme fra solfangeranlegg plassert på fasaden til Bellona huset. Energisentralen er under utvikling på lik linje med resten av området. Likevel er den i full drift og dette skaper både små og store utfordringer. Jobben er spennende og læringskurven er bratt.

Les mer om Vulkan her

Varmepumper og jordvarme er et forholdsvis nytt felt for meg. Jeg begynte å jobbe med energisentralen på Vulkan sommeren 2011. Før dette jobbet jeg som driftstekniker for Aspelin Ramm på Alna senter i Oslo.

Jeg er utdannet maskinist. Jeg ble uteksaminert fra Teknisk fagskole i 2000. Da hadde jeg godt til sammen 3 år på skole og jobbet 2 år som lærling til sjøs. Her tok jeg fagbrev som motormann.

Etter fagskolen jobbet jeg en kort periode i Colorline før jeg valgte å gå i land og begynne med noe helt annet en stund. Det var vanskelig å få fast jobb ute så den karrieren ble ganske kort. Jeg jobbet i en periode som kundekonsulent og parkeringsvakt, men i 2005 returnerte jeg til driftsrelaterte yrker igjen med fyringsanlegg som min hovednisje.

Jeg ble veldig glad da jeg i fjor sommer fikk tilbud om å jobbe med energisentralen på Vulkan. Dette er et helt nytt anlegg som er i drift men langt fra ferdig. Det er spennende å lære nye ting og mye av tiden har gått med til å gjøre seg kjent med anlegget ved å snoke rundt, gå opp rørføringer og lese tegninger og spesifikasjoner.