Å kjøre el-bil er elektrisk

Da har jeg hatt El-bilen i en uke allerede og jeg må si at jeg har en god følelse, og jeg er positivt overrasket over hvor bra denne bilen er. Det allmenne inntrykket av en el-bil er at man må tillegge seg en egen kjørestil, man er en sinke i trafikken og man kjører med livet som innsats. Sånn er det ikke.

Bilen jeg kjører, en Mitsubishi i-MiEV er som en helt vanlig bil i trafikken. Den eneste gangen jeg blir minnet på at jeg kjører el-bil, er når jeg vrir om tenningsnøkkelen. Lyden og følelsen av en motor som starter mangler. Et pling og en lampe som lyser «ready» er alt som indikerer at jeg nå kan rulle avgårde. Bilen er til og med utstyrt med egen støy når jeg kjører sakte, slik at fotgjengere skal høre meg i lav fart. Jeg har ikke beveget meg ut på langtur enda, så begrensninger i kjørelengde har ikke vært noe problem. Jeg har 3 mil til jobben og kan kjøre strekningen frem og tilbake minst to ganger mellom hver lading. I hver fall nå på sommeren. Til vinteren blir det mer spennende med bruk av varmeapparat og kalde batterier.

Det desidert beste så langt er at jeg kan benytte buss og taxifeltet. Dette er helt genialt. På strekningen jeg kjører er det som regel kø. Da er det en ekstatisk opplevelse å bare kunne legge seg ut og kjøre forbi hele køen. Tror en del mennesker misunner oss el-bilister denne følelsen. Jeg har også et inntrykk av at andre trafikanter er mer hensynsfulle når de ser en el-bilist. Det virker som at de er glade for å slippe meg forbi når jeg skifter fil for å nå inn i buss og taxifila. Dette er jo fint og er jo egentlig en fordel for alle, da køen på denne måten blir kortere. Det fungerer vel på samme måte som med motorsyklister. Slipper du dem forbi, sparer du en plass i køen.

Som nevnt har jeg kun hatt bilen i en uke og jeg har ingen negative ting å si så langt. Så da er det bare å fortsette med tut og kjør. Jeg kommer selvfølgelig tilbake med flere oppdateringer etterhvert.

Share